MANDAL: I et enstemmig årsmøtevedtak går Vest-Agder Høyre inn for å starte debatten om medlemskap i EU nå slik at søknaden om medlemskap kan sendes senest i 2005. — Vi har fått en del reaksjoner på for lite engasjement i EU-saken. Det synes ikke å være nok at Høyre som parti har gjort det klinkende klart at vi vil bli EU-medlem, sa fylkespartiets leder Kirsten H-Leschbrandt i sin tale til årsmøtet lørdag. Hun viste imidlertid til at samarbeidsregjeringen har gjort det klart at Norge ikke skal sende noen medlemskapssøknad denne perioden. Leschbrandt synes imidlertid KrF og Venstre har kommet med interessante signaler slik at det ikke kan utelukkes at de kan endre holdning til medlemskap. - Det er kjempebra. Men vi må passe oss vel for at Norge ikke for tredje gang sier nei til EU. Derfor må vi være sikre på at flertallet i folket ønsker medlemskap før eventuell søknad sendes, sa Leschbrandt. Høyres leder, utenriksminister Jan Petersen, sa seg godt fornøyd med meningsmålingene om EU. - Før hadde vi et vrangvillig folk, men villige politikere. I dag kan det se ut som om det er folket som må overbevise en vrangvillig elite om at Norge bør bli medlem av EU, sa Petersen. Høyres leder advarte imidlertid mot å gå for fort fram , og pekte på flere grunner til at det ikke er aktuelt å forsere EU-saken. - Det er ikke stortingsflertall for å søke om medlemskap i dag. - Ja-standpunktet i folket må være robust nok før vi går til en ny folkeavstemning. - Vi må ikke stelle oss slik at det verken bli EU-medlemskap eller regjeringsmakt, sa Jan Petersen. Han avviste ja-argumentet som går på å bygge opp en sterk europeisk blokk som motvekt mor USA. - Det holder ikke! Det er vår oppgave å forene Europa og USA, fastslo Høyres leder. Petersen minnet årsmøtet om at Høyre gikk til valg i 2001 med skatt og skole som hovedsaker. - Vi skal levere våre velgere hva vi har lovet. Vi kommer til å bli dømt ut fra hva vi gjør på disse feltene, sa han og understreket at innsatsen på disse to feltene er med på å forandre Norge. - Når det gjelder skattelettelser, har vi levert 19 av de 31 milliardene vi skal levere, sa Petersen. Han sa også at Høyre er i ferd med å bringe mer handlefrihet, mer nytenkning inn i skolehverdagen. Og Høyres leder var svært tilfreds med regjeringens vedtak om at kommunene skal være lærernes motpart i lønnsforhandlinger. - Denne saken har vært drøftet i 21 år. Etter 21 år har vi endelig fått en regjering som tør å ta standpunkt! sa Petersen og mente at det nå går skritt for skritt i riktig retning. - Vi må ha respekt for lærerne, sa Bjørg Wallevik i debatten.{ndash} De fortjener full respekt og en god dialog med hver enkelt kommune, så vi om et års tid kan si at dette går bra. Bedre politivakt På grunn av værproblemer kom Jan Petersen tre timer forsinket til årsmøtet. Kanskje var det derfor forsamlingen engasjerte seg sterkere enn vanlig i resolusjonsdebatten. En rekke talere var f.eks. misfornøyd med politivakt-ordningen i vestre del av fylket. - Omorgansieringen av polititjenesten har ført til at Vest-Agder har fått en politivaktordning som ikke er tilfredsstillende verken med hensyn til styrkemessig dekning eller responstid. Vest-Agder Høyre ber justismyndighetene vurdere den nye ordningen med sikte på å få etablert et polititjenestetilbud som kan fungere tilfredsstillende ved at fylkets politistasjoner igjen får døgn-og helgebemanning, heter det i en resolusjon. Frivillig sammenslåing I en annen resolusjon sier Høyres fylkesårsmøte seg enig i at større kommuneenheter og sammenslåing av Agderfylkene vil kunne gi mer funksjonelle og robuste enheter. Det vil også kunne medføre store innsparinger av administrative utgifter som kan anvendes til et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Dersom det ikke ligger til rette for sammenslåinger, vil interkommunale løsninger også innebære store fordeler. Frivillighet må til. En eventuell gjennomføring av store regionkommuner bør komme som et ønske fra kommunene selv, og ikke som et diktat ovenfra, mener Høyre.