pengefordeling | Det kan i disse tider være på sin plass å se på aksjonærenes (Agder-kommunene) utbyttekrav fra Agder Energi as. Ikke minst nå som styreformann Hans Fredrik Grøvan fra Lyngdal er gjenvalgt som styreformann for to nye år, og tillitsvalgt for EL & IT, Johan Ekeland fra samme kommune er sterkt uenig i utbyttepolitikken.Det er vedtatt at AE skal betale 400 millioner i utbytte til de 30 eierkommunene likegyldig av driftsresultat. Dette er langt større enn dagens resultat og selskapet må låne for å betale utbyttet i dag. Mens langtidsprognosene tilsier at det skal gå i balanse mot siste delen av dette tiåret. Tillitsvalgt Johan Ekeland hevder at utbyttet er skyld i at et førtitalls personer må slutte i montasjeavdelingen han er klubbleder for. Styreformann Grøvan derimot sier at det er rent tøv, og at selskapet er bunnsolid og med stor egenkapital.Her er noen momenter som er verdt å stoppe opp og filosofere litt over. Styreformannen har et ønske om et stort utbytte til kommunene, fordi det gjelder å få dem til å beholde aksjene og dermed kontrollen over selskapet. Uten dette utbyttet ville nok de fattigste av kommunene selge aksjene, og bruke pengene til å rette opp en skjev økonomiforvaltning. Dette er nok et moment klubbleder Johan Ekeland ikke har tenkt så nøye over, for han har også gitt uttrykk for viktigheten av at kommunene beholder majoriteten og styringen. Han har tydeligvis landet mellom barken og veden i dette tilfellet, ønsket om kommunal kontroll på den ene siden, og klubbmedlemmene på den andre siden.Dette er imidlertid en bedriftsøkonomisk thriller av en viss klasse. Det ville neppe ha forekommet at aksjonærer i et privateid selskap hadde klart å skaffe seg et utbytte så stort at selskapet ble tappet for egenkapital, selv om fremtidsprognoser skulle tilsi at kapitalen ble innhentet senere. Dette kan med andre ord bare skje i offentlig eide aksjeselskaper, noe klubbleder Ekeland må ta inn over seg, han har kjempet med nebb og klør for at det skal være kommunalt eierskap. Hva med den politiske moralen i dette? Styreformann Hans Fredrik Grøvan sier selv at selskapet er bunnsolid, noe jeg er enig i. Men soliditeten er det oss innbyggerne i Agder som har sørget for, det er vi som har betalt ned alle verkene, og for at vi har gjort det blir vi nå straffet av våre egne kommuner, som tar overpris og utbytte for strømmen. Vi kan si det slik at vi betaler et ukjent antall millioner for mye for strømmen, og resterende til de fire hundre millionene blir tappet av den kapitalen vi har bygd opp. Dersom kommunene fikk organisere vann— og kloakk-verkene sine etter samme mønster, kan det bli kommunenes neste store inntektskilde. Heller ikke dette området ville ha noen realistisk markedskonkurranse, og prisene ville kunne flerdobles.Vi ser i avisene at AE reddet regnskapet for Lyngdal kommune, som uten de 12 millionene fra AE ville gått i minus med nesten seks millioner. Hvis vi ser på de samlede økningene som stat og kommuner tar inn på strømsalget, er det mer enn dobbelt av den skattelette som foreslås. Dette er ikke annet enn en usosial umoral, befolkningen blir lurt av dem de selv har valgt til å forvalte pengene sine. Siggen AbuslandFylkesformann Vest-Agder Frp