MARNARDAL: — Mye laks som går tapt fordi kraftverket kjører for fullt gjennom stort sett hele våren, mener Bjørgulv Foss. Han er grunneier i Mandalselva, og sitter som representant i et utvalg som jobber med å få til en bedre avtale med Agder Energi om manøvreringsreglementet for den lokale kraftstasjonen.
— Dette er en kamp vi har kjempet i mange år. 1. april i år skulle energiselskapet lagt fram forslag til bedring av rutinene for laksen. Nå er saken utsatt ett år, sier en noe fortvilet Foss om saken som omhandler når kraftstasjonen skal gå for fullt. Og når produksjonen skal reduseres.
Mesteparten av laksen ender som makrell i tomat etter å ha blitt sugd gjennom turbinen i selve kraftverket. Selv om noe så enkelt som et mer finmasket gitter ved innløpet til stasjonen ville kunne spart mange lakseliv.
— I fjor reddet en gjeng elve-entusiaster 60 laks som sto ved innløpet til kraftstasjonen. Disse ble fanget med håv, og transportert med bil og henger til kraftverkets utløp på Laudal, forteller Foss. Et sted det i dag er alt annet enn et koselig syn.
— For et par dager siden var vi oppom for å sjekke. Der fant vi sju-åtte flotte laks som alle var døde og skamferte. Skikkelig trist, mener Foss.
Grunneieren legger til at det er vanskelig å si akkurat hvor mange overvintrede laks som går med i kraftverket i løpet av våren.
— Uansett er det snakk om et betydelig antall kilo fisk. Dessuten er det denne som senere kommer tilbake til elva som storlaks. Det er av stor betydning for elvas rykte innen laksefiske, at den til enhver tid huser noe storlaks, forklarer Foss.
Også mangfoldige prosent av smolten som blir satt ut i elva, går med som følge av driften ved kraftstasjonen.
Til syvende og sist blir det snakk om verdiskaping. Det er klart at energiselskapet vil tape penger på å kutte ned på produksjonen. Samtidig har Agder-Telemark skogeierforening beregnet at for hver kilo laks som tas i Mandalselva, skapes det verdier tilsvarende tusen kroner, sier Foss.
- Vanskelig å gjøre mer
Saksbehandler for Agder Energi i saken, Martin Lysne, ser det som vanskelig å gjøre mer for vinterstøingen i Mandalselva.
— Det er langt vanskeligere å forutsi vandringene til denne type fisk, og vi har heller konsentrert oss om å sikre utvandringene av smolt, samt oppvandring av voksen laks, forklarer Lysne. Han beklager at kraftverket skader vinterstøingen, men at det er vanskelig å tilpasse driften av stasjonen for å bedre situasjonen. Lysne ser også vanskeligheter med å stenge inntaket til kraftstasjonen med et mer finmasket gitter.
— Stengselet ved inntaket til kraftverket er designet med tanke på drift og hindre større gjenstander fra å komme inn i turbinene. Bruk av en mer finmasket rist må eventuelt vurderes opp mot driften av kraftproduksjonen, fordi det er stor sannsynlighet for at den fort vil bli tettet igjen av småkvist og annet som følger med vannet, sier han.
jan.erik.stiland@fedrelandsvennen.no