SØGNE: — Jeg trodde jeg hadde god plass bak meg, men rygget for langt. Så skjønte jeg ingenting før jeg lå i vannet. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv, forteller Kåre Ditlef Skarpeid. Lørdag ettermiddag skulle 89-åringen ut for å nyte det fine været. Med sin batteridrevne firehjuling kjørte han hjemmefra til Blørkilen i Trysfjorden - en to kilometer lang vei som han ofte ferdes langs.Kåre Ditlef var helt alene ved sjøen da han ble nysgjerrig på hvorfor det lå takstein ved brygga. Han manøvrerte skuteren sin for å se nærmere etter. Men så gikk det galt. Han rygget rett ut i sjøen og ble liggende i vannet. Bekymret for skuteren

— Først tenkte jeg mest på hvordan det gikk med rullestolen. Men så skjønte jeg at jeg måtte gi blaffen i den og prøve å redde meg selv, forteller 89-åringen. Han gikk under i det iskalde vannet og fikk vann i ørene og munnen. - Jeg tenkte at jeg hadde ikke lyst til å dø akkurat nå, så jeg begynte å svømme innover. Jeg klarte å komme meg inntil brygga. Han vet ikke nøyaktig hvor lenge han basket i det iskalde vannet. Han så ikke akkurat på klokka mens han holdt på. Men til slutt klarte han å kare seg opp på brygga en drøy halvmeter over vannflaten.- Jeg tenkte at hvis jeg får høyre kne opp på bryggekanten, så kommer jeg meg opp. Jeg begynte jo å jobbe da jeg bare var sju år gammel, men jeg er ikke så sterk i armene lenger, forklarer Kåre Ditlef. - Isen lå jo overalt her i helga. Så da frøs jeg, medgir 89-åringen. Men iskald som han var, og uten kjøretøyet sitt, var det ikke slutt på dramatikken for 89-åringen på brygga. Han er svært dårlig til beins, men klarte å finne en stokk og ei jernrive å støtte seg på. Tullet seg inn i sengetøy

— Det var jo litt sol. Men jeg kunne ikke legge meg til i sola. Ved hjelp av stokken og jernriva fikk jeg rotet meg opp til hytta der oppe, sier han og peker på ei hytte med et lite anneks ved siden av, omlag hundre meter fra brygga. Først tenkte han at han skulle slå hull på et vindu for å komme seg inn i hytta, men så fant han en åpen dør på annekset. - Jeg fikk av meg klærne og tok noe sengetøy og tullet rundt meg, forteller han. Sønnen, Torfinn Skarpeid, var hjemme på gården for å hogge ved den dagen. Han skulle hente en båt i Blørkilen, da han ved en tilfeldighet gikk nedom brygga og ble møtt av et skremmende syn.- Jeg så rullatoren på bunnen av sjøen og jakken hans på nederste trinnet på bryggen. Ellers var det ingen spor etter ham. Jeg trodde jeg ville sett spor etter noe vann hvis han hadde kommet seg opp. Derfor trodde jeg at han hadde druknet. Funnet av nevøen

Torfinn hadde ikke med seg mobilen. Han dro hjem for å varsle broren Asbjørn. Siden han ikke var hjemme, kontaktet han nevøen Roald Skarpeid.Roald og kona tok med seg hundene sine og dro ned til brygga for å se etter onkelen. - Dreveren dro mot hytta med en gang. Vi fant de våte klærne hans utenfor, og skjønte at han var der inne. Inne i annekset fant de Kåre Ditlef liggende i ei våt seng med dyne og ei fillerye over seg. - Han lå og humra der inne da jeg kom. Han har hatt flaks siden hyttedøren var åpen. Han er 89 år, men har alltid vært en spreking, forteller Roald.I går hadde Kåre Ditlef Skarpeid kommet seg godt til hektene igjen etter den iskalde badeturen. Men nå er det nok. - Jeg skal ikke ut der for å bade igjen, nei. Det er brennsikkert! Det var bare den fordømte taksteinen jeg skulle se etter.birger.ringseth@fedrelandsvennen.no