Her er de viktigste forslagene i Scheel-utvalgets rapport som ble lagt frem tirsdag klokken 10. Utgangspunktet er at skatten på bedriftenes overskudd blir satt ned fra 27 prosent til 20 prosent. Avhengig av om skattenivået skal opprettholdes eller gå noe ned, utløser dette en lang rekke andre lettelser og skjerpelser, skriver Aftenposten.

Utvalget foreslår to helt nye skatter:

  • En ny skatt på brutto lønn, pensjon og annen arbeidsinntekt som erstatter dagens toppskatt.

  • Utvalget foreslår en ny eierskatt som stiger med økende utbytte og gevinster fra aksjer.

Startpunktet: Senker skatten på bedrifter

Skattene på overskudd er satt ned i mange andre land.Utvalget foreslår derfor å senke skatten på bedriftenes overskudd (netto inntekt) fra dagens 27 prosent og helt ned til 20 prosent.

Dette skal gjøre det mer attraktivt å investere i Norge, sett i forhold til å investere i andre land. Det skal også svekke de internasjonale selskapenes motiver til å flytte kostnader inn i Norge og inntekter ut av Norge.

Dette reduserer isolert sett skatteinntektene med 17,5 milliarder kroner, regnet i forhold til videreførte 2014-regler.

Dermed følger skatten på personer etter

Økonomisk sett er det nær sammenheng mellom skatten på personer og bedrifter. I tusenvis av små aksjeselskaper eksisterer nesten ikke skillet mellom person og bedrift.

Utvalget viderefører prinsippet om at bedrifter og personer skal ha samme skattesats på netto inntekt, skriver Aftenposten.

Det foreslår derfor 20 prosent skatt også på alle typer inntekt for personer, regnet etter fradrag.

Særlig rentefradraget er viktig.

Formålet med å sette ned satsen også for personer er å motvirke at kapital og fradrag blir ført mellom person og bedrift for å spare skatt.

Dette reduserer isolert sett skatteinntektene med hele 75,8 milliarder kroner.

Les også:

Resultat: Store milliarder er borte

I sum betyr dette isolerte sett skattelettelser på 93,3 milliarder kroner for bedrifter og personer.

I tråd med mandatet forsetter derfor utvalget sin utredning med å forslå endringer som henter inn igjen hele eller det meste av denne lettelsen.

Hans Henrik Scheel har ledet utvalget som tirsdag la frem en rapport om fremtidens skattesystem. Han foreslår en helt ny toppskatt, som man ikke får noe fradrag for.

Første viktige skatteøkning: Ny skatt erstatter toppskatten

Utvalget foreslår en ny skatt på brutto lønn, brutto pensjoner og andre inntekter fra arbeid (personinntekt).Det blir altså ikke gitt noen fradrag når denne skatten skal beregnes.

  • Den starter på 3 prosent på inntekter i intervallet 140.000 kroner-206.000 kroner.

  • Deretter stiger den i tre nye trinn til 18 prosent for inntekter over 885.600 kroner. Dette gjelder i alternativet med uendret samlet skattenivå.

Skatten erstatter dagens toppskatt.Dette øker isolert sett skatteinntektene med 63,3 milliarder kroner.

I alternativet med samlet lavere skatt er trinnene færre og satsene lavere.Isolert sett øker det skatten med 50,3 milliarder kroner.

Andre viktige skatteøkning: Ny eierskatt

I alternativet med uendret samlet skattenivå foreslår utvalget at eierne skal betale 41 prosent skatt på utdelte aksjeutbytter og realiserte aksjegevinster. Noe av utbyttet som tilsvarer en risikofri avkastning blir skjermet som i dagens regler.

Lån til eiere blir beskattet som utbytte.Dette øker isolert sett skatteinntektene med 8 milliarder kroner.

I alternativet med samlede skattelettelser er satsen satt til 37 prosent.Det øker skatteinntektene med 6 milliarder kroner.

Tredje skatteøkning: Skjerper bedriftsskatten

Utvalget forslår å stramme inn reglene som begrenser rentefradraget i bedrifter. Dette skal sette en grense for internasjonale selskapers muligheter til å krympe norsk skatt ved å trekke fra store renteutgifter betalt til utlandet.

Utvalget forslår også en rekke andre forslag som skal hindre at overskudd blir flyttet ut av Norge. Blant annet foreslår det norsk skatt på royalty betalt til utenlandske selskaper.

Utvalget foreslår innstrammende endringer som isolert sett øker bedriftsskattene med 4 milliarder kroner .

De viktigste er å begrense bedriftenes rett til rentefradrag (økt skatt 2,5 milliarder kroner) og å redusere enn rekke avskrivingssatser (økt skatt 900 millioner kroner).

Fjerde skatteøkning: Økt skatt på finansnæringen

Utvalget vil gjøre skattleggingen i finansnæringen lik andre næringer.

Det forslår å innføre moms på tjenester der kundene betaler gebyrer og provisjon. Det foreslår også en særlig avgift på rentemarginer.

I alt er dette anslått å gi 3,5 milliarder kroner i økte skatteinntekter.

Femte skatteøkning: Fjerner mange fradrag

Utvalget foreslår å fjerne en rekke fradrag som det mener er svakt økonomisk grunnet.

Dette gjelder blant annet:

  • Boligsparing for ungdom (BSU)

  • Fradraget for fagforeningskontingent

  • Fradrag for pendlere og daglig arbeidsreise

  • Alle særskilte skatteregler for Nord-Troms og Finnmark

  • Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

Dette vil isolert sett øke skatteinntektene med 7,8 milliarder kroner.

Sjette skatteøkning: Moms på aviser og bøker

Utvalget foreslår at alle som nå har nullsats for moms får 15 prosent moms, slik det er for mat. Dette betyr at momsen blir 15 prosent for aviser, tidsskrifter, bøker, transport og overnatting.

Forslaget øker isolert sett skatteinntektene med 5,7 milliarder kroner.

Syvende skatteøkning: Skatt på utleie av egen bolig

Utvalget vil legge skatt på noe av inntekten fra utleie av egen bolig.

Det øker isolert sett skatteinntektene med 1 milliard kroner.

Summen av alt dette

I ett av alternativene summerer dette seg til uendret samlet skatt, slik mandatet ber om.

I alternativet med samlet skattelettelse blir lettelsen 15 milliarder kroner på grunn av lavere eierskatt og lavere ny skatt på personninntekt enn i det andre alternativet.

Eiendomsmeglere advarer

Dagens boligmodell fungerer bra, mener Norges Eiendomsmeglerforbund. De advarer derfor mot for kraftige endringer i skatter som påvirker boligmarkedet.

– Radikale endringer i boligbeskatningen vil rokke ved denne modellen. Det kan gi sjokkeffekter i boligmarkedet med omfattende samfunnsøkonomiske virkninger, skriver forbundet i en pressemelding.

Scheel-utvalget foreslår i sin rapport blant annet høyere beskatning av boligskatt og å kutte ut Boligsparing for ungdom (BSU)-ordningen helt.

– De fleste unge trenger økonomisk bistand fra familien for å komme inn i boligmarkedet, og husholdningenes gjeldsgrad er historisk høy. Vi er opptatt av at terskelen for å komme inn i boligmarkedet bør senkes, snarere enn skjerpes, skriver forbundet.