— Det beste minnet fra turen? Et øyeblikk som står sterkt for meg er når vi etter 23 dager i åpent hav kommer inn til St. Lucia i Karibien. Jeg så på solnedgangen og siluetten av øya med to karakteristiske topper. Da tenkte jeg at dette er øyeblikket vi har spart til, solgt huset for og bodd flere år i båt for å oppleve, sier Elisabeth Lindboe.
Hun og ektemannen Anders kom i helgen tilbake fra sitt livs reise. 6. juli i fjor seilte de fra Justvik i Kristiansand. Ferden gikk langs hele Euorpas vestkyst til Portugal, Madeira og Kanariøyene før de krysset Atlanterhavet via Kapp Verde og til den karibiske øya St. Lucia en liten uke før jul. I fire måneder seilte de mellom vakre øyeer i det karibiske hav, før de igjen krysset Atlanterhavet til England og Skottland. 51 uker etter at de dro seilte de inn i båthavnen i Justvik igjen. Med litt mer brunfarge på kroppen og noe lenger skjegg for Anders, sitter paret i kahytten på 42-foteren og oppsummerer.
Ekte vennlighet
— Det har vært et eventyr, sier ekteparet med henvisning til båtens navn, s/y Eventyr. De har flust av historier å fortelle. Som da de hang etter båten i krystallklart, men 6.000 meter dypt vann midt på Atlanteren. Eller da Anders fikk en flyvefisk i hodet, mens han sov inne i kahytten.
For ikke å glemme snorkling i «rene akvarium», delfiner som følger etter båten i dagesvis, fantastiske solnedganger, fruktsmaker de aldri hadde opplevd maken til, snille mennesker og rigide tollere.
— Det sosiale på turen var helt fantastisk. Man treffer seilere fra hele verden og har det utrolig fint sammen, sier Anders Johnsen Lindboe.
— På Barbuda ble vi kjent med noen mennesker som bodde i en liten hytte. Hele familien var med i jolla vår, og vi ble med dem hjem. Det var ekte vennlighet, sier Elisabeth.
Må fikses
Anders og Elisabeth giftet seg en uke før de dro på tur, men de har sjelden vært alene på bryllupsreisen. Flere familiemedlemmer har vært med på deler av strekningen. Thorvald Nilsen Myhre har i tillegg vært mannskap helt siden oktober.
Stort sett har turen gått uten uhell.
— Men ting ryker underveis på en seilbåt, slik er det bare. Da må man kunne fikse det underveis, man kan ikke bare ringe etter hjelp, sier Anders. De hadde problemer med autopiloten og måtte holde kursen mye manuelt på slutten. Paret hadde ikke så mye seilerfaring på forhånd.
— Dette er gjennomførbart for mange som ønsker det, sier Elisabeth.
Tilbake til jobb
Anders fikk permisjon fra jobben som lærer i Oslo før de dro på tur. Elisabeth måtte si opp sin stilling, men har fått ny jobb som sykepleier. I 2011 solgte de huset sitt for å flytte i båten og spare til reisen.
— Og nå skal dere kjøpe hus igjen?
— Vi blir boende i seilbåten og har fått båtplass sentralt i Oslo. Vi har hatt hus og garasje før. Der samler det seg opp så mye skrot man ikke har bruk for. Her har vi akkurat det vi trenger og kan bo ved havet, sier paret.
— Men vi kommer sikkert til å bo i hus en gang igjen, sier de.