— Vi kunne tatt mange flere råkjørere, men myndighetene ser nok litt annerledes på saken. Målet er ikke å ta flest mulig. Målet er å få ned farten på stedet, sier Yngvar Aas, trafikkoordinator i Agder politidistrikt og ansvarlig for fotoboksene i Agder.
Så langt i år, fram til begynnelsen av oktober, er i overkant av 6000 fartsovertredeler registrert forbi de over 20 fotoboksene på Sørlandet. Totalt har boksene hatt 7,8 millioner passeringer. Det er så langt i år skrevet ut bøter for rundt 6,4 millioner kroner.
Baneheitunnelen på topp
Fotoboksene i Baneheitunnelen har tradisjonelt sett vært de boksene som har knipset flest fartssyndere i landsdelen. I 2014 ble det skrevet ut bøter for 4,2 millioner kroner i forbindelse med fartsovertredelser gjennom tunnelen. I 2013 var tallet 9,6 millioner kroner. Så langt i år er det kun skrevet ut bøter for i overkant av én million kroner gjennom tunnelanlegget, på grunn av redusert driftstid sammenliknet med tidligere år.
— I fjor og i år vokste bunka med saker fra Baneheitunnelen så raskt at vi ikke klarte å håndtere den. Særlig rogalendinger, østlendinger og utlendinger blir knipset i disse boksene, forklarer Aas.
Han justerer fortløpende driftstiden til fotoboksene på Sørlandet. I år har Aas gitt mindre driftstid til boksene i Baneheitunnelen - og mer til de andre boksene i Agder, for å få bedre geografisk spredning når det gjelder hvem som blitt tatt.
— Jeg ønsker å fordele driftstiden mellom fotoboksene i Vest- og Aust-Agder likt, 50-50. Nå skal det imidlertid gis mer driftstid for boksene i Baneheitunnelen igjen, påpeker trafikkoordinatoren.
9000 saker
Fotoboksene på Sørlandet er ikke i drift kontinuerlig. Årsaken er at det ikke er ressurser til å håndtere for mange råkjørere. Det er ATK-senteret i Nordmøre og Romsdal politidistrikt som behandler sakene. ATK står for automatisk trafikkontroll.
— Det hadde blitt tatt adskillig flere råkjørere hvis alle boksene på Sørlandet sto på 24 timer i døgnet. Vi har fått beskjed om at ATK-senteret kun har kapasitet til å håndtere rundt 9000 bilder i året fra Agder. Hver enkelt sak krever en del saksarbeid, forteller Aas, som sier det er frustrerende at det ikke tas flere råkjørere på grunn av manglende ressurser.
25 ansatte og 120.000 saker
Politiinspektør Kjell Arne Hestad, leder for ATK-senteret, sier de har begrenset kapasitet.
— Vår oppgave er å oppklare saker og utstede forelegg eller eventuelt beslaglegge førerkort. Det er dessverre en realitet at vi har begrenset kapasitet. For Agders del betyr det at fotoboksene ikke står på hele tiden. Forhåpentlig er likevel driften så effektiv at virkningen blir så god som mulig, sier Hestad.
Han forteller at ATK-senterets 25 ansatte årlig håndterer 120.000 saker fra hele Norge.
— Med ti ekstra ansatte kunne vi gjort en betydelig større jobb, og hatt en mer utstrakt bruk av fotobokser i Norge. Men dette er en politisk beslutning, påpeker politiinspektøren.
Han understreker at forskning fra SINTEF viser at fotobokser reduserer ulykker med alvorlig personskade og død med 50 prosent på ulykkesbelastede strekninger.
Ikke mulig å se om en fotoboks ikke er i drift
Politidirektoratet mener at det ikke er et mål i seg selv å ta flest mulig fartssyndere med fotobokser.
— Det er ikke et mål i seg selv å ta flest mulig. Vi har derimot mål når det gjelder passeringer forbi fotoboksene i Norge. Målet er rundt 150 millioner passeringer årlig, fortellerJan Morgan Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet. - Men har ikke boksene størst effekt når de knipser fartssyndere?
— Det har ikke noe for seg at fotoboksene er i drift døgnet rundt. Den største effekten er selve boksen. Det er ikke mulig å se om en boks er i drift eller ikke. Fotobokser har derfor uansett en effekt på bilistene.
- Bør det ikke tilføres flere ressurser til ATK-senteret, slik at det kan behandles flere bilder fra fotoboksene og dermed flere saker?
— Dette er et politisk spørsmål, som jeg ikke ønsker å kommentere, sier Guttormsen, som understreker at fotobokser gir gode resultater.
— I 2005 var overtredelsesprosenten til dem som passerte fotoboksene i Norge 0,23 prosent. I 2014 var prosenten 0,08. Det viser at boksene har veldig god effekt, poengterer han.