— Vi har utelukkende hatt positive erfaringer med å droppe leksene. Hjemmearbeid skapte psykisk stress og læreeffekten blir liten. Etter at vi droppet leksene, har trivselen blant elevene økt. Innsatsen på skolen har også blitt bedre, sier rektor Tor Helge Olsen ved Herefoss skole i Birkenes.

Burde flere gjøre som skolen på Herefoss? Diskusjonen går på vår Facebookside

Det er elevene i 5. 6. og 7. klasse som de to siste årene har sluppet hjemmelekser. Istedenfor lekser får elevene arbeide på egen hånd i studietimer. Her får de ved behov hjelp fra lærer. Skolen støtter seg til forskning som sier at lekser har minst positiv effekt på mellomtrinnet. For elevene på småskoletrinnet mener skolen det er viktig at foreldrene bidrar til å hjelpe elevene å knekke lesekoden og utvikle god leseforståelse.

Like lang skoledag

— Våre elever har ikke flere timer på skolen enn ellers i kommunene, men jeg vil påstå vi utnytter undervisningstiden bedre og jobber mer effektivt. Jeg mener bestemt at elevene lærer like mye som om de hadde hatt hjemmelekser. Skolen setter mye inn på å lære elevene gode arbeidsrutiner, slik at vi unngår at store deler av timen går bort til utenomsnakk, sier rektor.

Som første skole på Sørlandet har Herefoss i Birkenes helt sluttet å gi hjemmelekser for elevene på mellomtrinnet. Rektor Tor Helge Olsen har bare gode erfaringer. Foto: Sondre Steen Holvik

Det går bare 29 elever ved Herefoss, men Tor Helge Olsen tror det ville fungert like bra å kutte leksene på en stor skole. Han er opptatt av at elevene skal få like muligheter, uavhengig av om deres foresatte har anledning til å følge dem opp og hjelpe dem med lekser.— Jeg kjenner ikke til andre skoler på Sørlandet som har prøvd det samme. Fra andre skoleledere har jeg både fått negative og positive reaksjoner, sier han.

Fornøyde foreldre

— Det var nok enkelte som var litt skeptisk da skolen i fjor foreslo å kutte ut leksene, men etter å ha prøvd ut dette i snart halvannet år tror jeg de fleste er godt fornøyde. Dagens unge er jo veldig opptatte med aktiviteter om ettermiddagene, så nå får de gjerne mer overskudd til å yte maksimalt på skolen, sier fau-leder Øistein Arne Ljosland.

Har er selv far til to gutter som nå slipper lekser, noen både de og foreldrene er godt fornøyde med ordningen.

Sosial utjevnende

Rektor Stig Navjord ved Slettheia skole i Kristiansand er ikke fremmed for at leksefri skole kan ha noe for seg, men har ikke selv vurdert dette.

— En skal i alle fall være veldig bevisst på at hjemmeleksene skal være kjent stoff. Ved vår skole er det for eksempel mange foresatte med fremmedspråklig bakgrunn. Flere er gjerne ikke er så godt kjent med vårt skolesystem, og har ikke de samme mulighetene til å hjelpe barna sine med leksearbeid. Dermed kan lekser skape sosiale forskjeller, sier Stig Navjord.

Utdanningsdirektør Karen Junker hos fylkesmannen i Aust-Agder sier praksisen ved Herefoss skole var helt nytt for henne. Hun vil etter henvendelsen fra Fædrelandsvennen undersøke om skolen oppfyller sine forpliktelser i forhold til opplæringsloven.

Støtte fra UiA

Dekan Birte Simonsen ved avdeling for lærerutdanning ved Universitetet i Agder tror leksekutt kan være bra.

Dekan Birte Simonsen ved UiA. Foto: Reidar Kollstad

— Alle forsøk som kan være med på å øke lærelysten bør utprøves. Jeg vet om mange lærere som er svært tilbakeholdne med å gi hjemmelekser, sier Birte Simonsen.Hun viser til at elevene i dag har veldig lange skoledager, og mange i tillegg deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

— Jeg tror det kan gi økt arbeidsinnsats og glede i skoletiden, når elevene slipper å ta opp igjen skolearbeidet når de kommer hjem om ettermiddagen. Jeg tror Herefoss valg av klassetrinn som skal slippe lekser er gunstig.

Birte Simonsen peker også på at hjemmelekser kan bidra til å skape sosiale ulikheter ved at ikke alle elevene har foreldre som har forutsetning eller tid til å hjelpe dem med skolearbeidet.

Leksefri i 14 år

Digermulen skole i Lofoten kuttet ut leksene allerede i 2000, og har etter dette oppnådd bedre resultater på nasjonale prøver.

— Etter 14 år uten lekser kan jeg ikke peke på noe negativt. Det er blitt mer ro i klassen og elevene presterer bedre. Nå kan lærerne konsentrere seg om å undervise, og slipper å bruke tid på å sjekke om elevene har gjort leksene.

Rektor Gunnar Aarstein innrømmer at fremgangen på nasjonale prøver der elevene hans nå presterer bedre enn landsgjennomsnittet, kom som en stor overraskelse.

— Ettersom det har blitt dokumentert at elevene lærer mer enn tidligere, har ingen skolemyndigheter hatt noe å innvende. To andre skoler i kommunen vår har nå tatt etter oss, forteller Aarstein.

Det går bare 17 elever ved Digermulen skole, og rektor mener også stor lærertetthet bidrar til god læring.