Kristiansands ordfører har sammen med ektefellen gladelig åpnet hjem og fritidsbolig for offisielle gjester.
— Som ordfører har jeg hatt god hjelp av kona mi. Hun har hele tiden vært en viktig støttespiller, sier ordfører eller borgermester som Arvid Grundekjøn helst liker å bli kalt.
Etter kommunevalget i 2011 har Hege Boman Grundekjøn og Arvid Grundekjøn åpnet både huset i Kristiansand, villaen i Oslo og ikke minst hytta i Randesund, til representasjon og arbeidsmøter. En opptelling viser at ekteparet Grundekjøn bare i 2014 har tatt imot til sammen 210 middagsgjester på hytta, og da er altså ikke private sammenkomster tatt med. Han mener selv at uformelle samtaler under en god middag kan være fruktbart, og avviser at avgjørelser på denne måten blir flyttet vekk fra folkevalgte organer.
— Jeg har ved flere anledninger uttrykt frustrasjon over all møteaktiviteten i offentlig sektor. Derfor er det gledelig at innsigelser fra statlige instanser nå skal samordnes av fylkesmannen i Vest-Agder, sier han.
Ingen ni til fire-jobb
— Da familien tok beslutningen om å flytte fra Oslo til Kristiansand for at jeg skulle prøve å bli ordfører, var alle innforstått med at det i utgangspunktet skulle være for en fireårsperiode. Å være ordfører er ikke en ni til fire-jobb. Det blir jo fort mange lange kveldsmøter og representasjonsoppgaver i helger.
Etter kommunevalget 2015 vil han blant annet bruke mer tid på sitt eget firma som har 17-18 ansatte. Han har også noen styreverv, og vil når han takker for seg som ordfører stå friere til å reise og planlegge egen hverdag. Familien Grundekjøn har ingen planer om å melde utflytting fra det han selv mener er Norges beste by å bo i. Litt mer reising og pendling blir det nok uansett etter endt ordførerperiode.
Ikke like mye politiker
Kristiansands ordfører er stolt over hvordan kommunen har blitt styrt siden han selv flyttet inn i på rådhuset høsten 2011. — Jeg har selvsagt fått med meg at Harald Furre som er Høyres neste ordførerkandidat i Kristiansand, har uttalt at han nok er mer politiker enn meg. Det har han nok rett i. Han har lang fartstid som politiker. Vi har hver våre kvaliteter, og tror også min erfaringsbakgrunn som bedriftsleder har kommet godt med, sier Arvid Grundekjøn.
59-åringen kan se tilbake på sitt siste hele år i ordførerstolen. Der har han sittet godt, og mener selv å ha fått utrettet mye. Han vurderte likevel aldri å sikte mot fire nye år som Kristiansands fremste folkevalgt.
- Viktig med gjeldstak
Selv om mesteparten av kommunens ressurser er bundet opp i lovpålagte oppgaver mener ordføreren at Høyre og samarbeidspartiene Frp, KrF og Pensjonistpartiet har fått utrettet mye det siste året. Han viser til at koalisjonen har laget et felles program for hele fireårsperioden.
— Det jeg er aller mest stolt av er at kommunen ikke har tatt opp mer lån enn de 5,3 milliardene som vi satte som tak. Jeg mener også vi har innfridd ved å redusere eiendomsskatten, selv om nedgangen i kroner for hver enkelt hus- eller hytteeier bare ble symbolsk. Kanskje er det likevel vel så viktig at kommunen har fått toppscore i en stor undersøkelse som måler innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester. Gledelig er det også at kriminaliteten blant ungdom under 18 år er redusert, sier han.
Selvtilfreds
— Det er gledelig at vi fikk statlige belønningsmidler til kollektivsatsingen, selv om vi altså måtte svelge noen kameler ved å akseptere rushtidsavgift. Kristiansand har gode skolebygg, men må nå satse mer på innhold. Våre elever scorer ikke så høyt som ønsket på nasjonale prøver. Selv om vi gjerne skulle ha kommet lengre på flere områder, kan jeg ikke peke på noen felt hvor jeg føler vi direkte har mislykkes i min ordførerperiode, sier Arvid Grundekjøn.
Tror på storkommune
Kristiansands øverste folkevalgt har aldri lagt skjul på at han mener at hele Sørlandet vil være tjent med å ha en stor og sterk landsdelshovedstad.
— Kommunesammenslåing handler om å skape noe helt nytt, og ikke at Kristiansand skal overta gode naboer. Jeg er imidlertid fullt klar over at det ikke bare handler om kostnader og tjenestetilbud, men også om innbyggernes identitetsfølelse. I 1965 var motstanden mot sammenslåing med Kristiansand stor i både Tveit og Oddernes, men i dag tror jeg alle mener vi har fått en god enhet, sier ordføreren.
Oljeprisfall bekymrer
Ordføreren gleder seg over suksessen til den lokale oljeleverandørindustrien i næringsklyngen Node, samt prosessindustrien i Eyde-nettverket. Han mener likevel halveringen av oljeprisen gir grunn til bekymring.
— Vi får bare håpe at våre bedrifter har nødvendig omstillingsevne. Fra kommunens side kan vi ikke gjøre stort mer enn tilrettelegge for blant annet egnende næringsarealer og sørge for at kommunen fremstår som et attraktivt sted å bosette seg for arbeidstakere, sier han.