Arve Solstad
— Mitt siste møte med Johannes Seland fant sted i Kristiansand i 1995, da dere tok avskjed med hans to etterfølgere, Egil Remi Jensen og Jens Vetland. Men første gang jeg så og hørte ham var under Venstres landsmøte i 1953, en tid da redaktører hadde direkte politisk innflytelse. Litt av et sprang i tida! Han fascinerte meg fra første stund, som menneske, og som taler og skribent. Sterkest inntrykk gjorde hans liberale frisyn, som nok kostet ham en fast plass på Stortinget. Han fikk meg til å justere Dagblad-kretsens tradisjonelle syn på den snevre kristne folkelighet på de kanter av landet. Han var kanskje fremfor alt en liberal internasjonalist, som trivdes bedre i FN-bygningen enn i Stortingskorridorene. Varme minner strømmer på når man får et slikt budskap.Helge Seip
— Jeg kjente ham både som pressemann og politiker. Johannes Seland hadde en solid posisjon, var avholdt og kunnskapsrik. For oss som ikke var fra distriktet, imponerte hans store viten om landsdelen. Han hadde også et sunt skjønn, og markerte seg positivt som representant for Sørlandet, i den grad han møtte på Stortinget.Finn Holmer-Hoven
— Johannes Seland var den siste høvding i norsk presse, den siste av den redaktørtypen som er å oppfatte som en institusjon. Alle som møtte ham, ble slått av hans usedvanlige personlighet og karisma, både som pressemann og som politiker. Han var en betydelig motstandsmann under krigen, og ble en kultursøyle, både for vår landsdel og i landet for øvrig. Som pressemann bygde han opp den moderne Fædrelandsvennen, og løftet den fra å være en lokalavis for Kristiansand til å bli en avis for hele Sørlandet. Ikke minst fremstår han som et forbilde med sine bramfrie holdninger og klare meninger i stridsspørsmål, som under helvetesstriden på 50-tallet, da han trolig mistet en stortingsplass på grunn av sitt standpunkt mot professor Ole Hallesby.Paul Otto Johnsen
— Vi var kolleger da jeg var redaktør i Kristiansands Tidende, og Seland fremsto for meg som et fantastisk menneske, en pressemann i fremste rekke, som nøt stor respekt i vide kretser. Han var eksponent for et svært tolerant syn, på alle felt. Han var en vidsynt mann, og en taler av format. Gjennom sin mangeårige redaktørgjerning i Kristiansands største avis har han uten tvil vært med og satt et sterkt preg på byen.Halfdan Hegtun
— Jeg husker ham som en hyggelig og kunnskapsrik mann, med klare meninger. Litt temperament kunne han nok også ha. Han var en markant figur i presseverdenen. Seland var en personlighet som ikke la skjul på hva han mente, og som hadde stor kunnskap som bakgrunn for sine meninger.Gunnar Sønsteby
— Han var en lederskikkelse fra første stund. Og så var han alltid så positiv, med et demokratisk sinnelag. Den positive innstillingen hans betydde enormt. Han gikk alltid foran i sine meninger. Det viste han både under krigen og senere. Det telte veldig når han uttalte seg. Da jeg reiste rundt i landet og holdt foredrag etter krigen, traff jeg ham hver gang jeg var i Kristiansand. Som redaktør var han jo også markant. Seland var avisen, for meg.Leif Vetlesen
— Hans ubetingede støtte til krigsseilernes kamp for rettighetene betydde enormt mye. Han ringte meg mange ganger og oppmuntret oss til å fortsette kampen. Seland hadde en rettferdighetssans jeg satte veldig pris på. All støtte vi fikk var kjærkommen, men at en mann som var så sentralt plassert lyttet til våre synspunkt, og ga uttrykk for dem i en avis, var svært betydningsfullt.Kristian Ottosen
— Johannes Seland gjorde en imponerende innsats for motstandsbevegelsen på Sørlandet under krigen, og ble siden en av lederne i London. Han var en veldig engasjert mann, som jeg bare har positive minner om.