BIOGRAFIKvinne blant konger. En biografi om prinsesse Astrid.Forfatter: Trond Norén Isaksen.Forlag: DammDet har vært nokså tungt å komme gjennom de nærmere 400 sidene om prinsessen.2 Da kronprinsesse Märtha døde i 1954, ble prinsesse Astrid landets førstedame, en posisjon hadde hun hadde fram til nåværende dronning Sonja ble kronprinsesse i 1968. Mange har uttalt seg rosende om prinsesse Astrid, fru Ferners rollene under monarkene bestefar Haakon VII og far Olav V, begge enkemenn med et noe utdatert kvinnesyn. For en kvinne på vel 20 år, som stred med ordblindhet og sjenanse, var det utvilsomt en formidabel utfordring hun sto overfor, selv om pressen var mindre pågående og mer vennligsinnet den gang. Helst ville hun nok vært i keramikkverkstedet! Hun fortjener respekt for sin innsats.Nå foreligger det en bok om den etter hvert aldrende dames liv, 75 år er hun blitt. Med all respekt, det har vært nokså tungt å komme gjennom de nærmere 400 sidene om prinsessen. Hun bidrar i beskjeden grad med nytt stoff, forfatteren må stadig i arkivene for å hente sitater fra intervjuer hun har gitt aviser og blader gjennom årene. Årets bok er heller ikke den første om henne. I tillegg til resirkulering er Isaksen er spesialist på de rojale familier og lister opp lange navn og brylluper så det holder. I perioder er prinsessen ikke stort mer enn en biperson, noe hun ikke skal lastes for. Prinsesse Astrid, fru Ferner må få holde kortene så tett til brystet som hun ønsker. Hun har ikke bedt om sin posisjon. Og for meg er det et poeng. Folk skulle slippe å bli født inn i slike roller.Boken lar oss mer enn ane det helt spesielle liv de kongelige lever. Rent materielt er kongefamilien selvsagt privilegert med sine slott og hytter og sitt tjenerskap, men det er en økonomisk frihet med mange bånd. Kongehusene er en levning fra forgangne tider. Det er en del av demokratiet at statsledere i vår tid blir holdt ansvarlige for sin innsats av velgerne. Våre tre monarker etter 1905 har vært fremragende mennesker som med stor dyktighet har utført sin gjerning, men det er ikke nødvendigvis sikkert at valgte statsledere ville gjort en dårligere jobb. Det hadde vært ønskelig om monarkiet ble avviklet ved vår nåværende konges bortgang. Kristiansand går glipp av en dronning, og det synes nok noen er ille, men landet får en statsform tilpasset vår tid, og det vil løse en hel familie fra en kunstig posisjon og rolle. Og vi slipper et nytt adelskap rundt den voksende kongefamilien. Om boken om prinsesse Astrid, fru Ferner hadde noe slags budskap til meg, måtte det være at alt har sin tid. Kongehusene har hatt sin. Alf Kjetil Igland