SØGNE: Alle bærer Kårikstad Sortland som etternavn, og bare tre minutter skiller Joakim, Rebecca og Eivind i alder.Første gang Fædrelandsvennen presenterte trillingene, var de også stivpyntet. Anledningen var ettårsdagen 18. desember 1992.Foreldrene, Wenche Kårikstad Sortland og Helge Sortland fortalte om sine undere, om en hel flokk samtidig da prøverør gjorde susen etter ti års ekteskap.— Det har vært et blodslit, sa mor i 1992.Det har det muligens vært senere også, i kombinasjon med alle følelser foreldrerollen normalt fremkaller. Å høre til
Men lørdag var dagen for varm glede og svulmende hjerter da trillingene og 24 jevngamle hver og en fikk personlig forbønn og tent lys i fullsatt kirke.Konfirmantene fikk høre kapellan Helge Spilling formane om aldri å glemme farshuset. Det være seg den enkelte ungdoms hjem, og Faderens, det med mange rom som står omtalt i Johannes evangelium, kapittel 14, hjemmet i evighetens perspektiv.- Det er godt å ha en plass å høre til, et sted å vende hjem til, sa presten, henvendt til de unge som kanskje snart bryter opp for å leve voksenliv på egen hånd.Så grep han sin gitar og sang «Som når et barn kommer hjem om kvelden». Tidlig ute
Men enn så lenge er Joakim, Rebecca og Eivind i farshuset i Søgne. Lørdag var det for anledningen flyttet til Strandstova på Agderstrand, et sted mor bestilte for fire år siden for å være sikret plass til de 45 gjestene.Der ventet ikke Grandiosa, som en av guttene hadde bestilt, men koldtbord som mor Wenche hadde laget. Og pommes frittes, for imøtekomme ett ungdommelig ønske. De sju kakene var produkt av gjesters dugnad.Hva ungdommene ellers ønsket seg?- Penger. Foreløpig har vi fått 12.000 kroner, opplyste Joakim i noen sekunders pause på kirkebakken, der slekt, venner og presse ville sikre seg bilder av det flotte trekløveret.- 12.000 hver?- Ja.