KRISTIANSAND/OSLO: Reaksjonene på Nasjonal transportplan (NTP), som regjeringen la fram 13. mars, var at Sørlandet er den glemte landsdel. I den alternative transportplanen til Høyre, som ble presentert tirsdag, har imidlertid veimilliardene sørlig kurs.

— Dette er en kjempeseier for Sørlandet. Vi vil bruke vesentlig mer penger til vei, sier Høyres stortingsrepresentant for Vest-Agder, Peter Gitmark, til fvn.no.

Vil bruke 84 milliarder

Totalt 84 milliarder kroner vil Høyre bruke på vei de neste ti årene. Det er 15 milliarder mer enn regjeringens forslag i Nasjonal transportplan.

Mens den rødgrønne regjeringen fram til 2019 vil bygge ut E 39 fra Gartnerløkka til Hannevikdalen i Kristiansand, samt ny Varoddbro, utbedre strekningen fra Tveit til Langeid på riksvei 9 i Setesdal og begynne arbeidet med ny E 18 mellom Arendal og Tvedestrand, har Høyre helt andre ambisjoner dersom de kommer til makten.

**Dette er hovedpunktene for Sørlandet:

  • Firefelts motorvei fra Oslo til Mandal.

  • Strekningen fra Mandal til Stavanger vil bli prioritert.

  • Bygge ut riksvei 9 og riksvei 13 mellom Setesdal og Vik.

  • Ny vei til Kjevik** (ikke i Høyres transportplan, men Peter Gitmark garanterer at den vil bli prioritert) *** Høyhastighetsjernbane i sirkel mellom Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand.**

Peter Gitmark trekker fram firefeltsvei mellom Oslo og Mandal som det viktigste.

— Deler av denne veien vil selvfølgelig stå ferdig før 2019. Vi kan garantere firefelts motorvei til Mandal, og at strekningen videre, fra Mandal til Stavanger, vil bli prioritert. Med regjeringens politikk blir utbyggingen stykkevis og delt, mens vi vil ha større strekninger bygget ut under ett, sier stortingsrepresentanten.

Private selskaper

For å få veikronene til å strekke til, vil Høyre ikke overraskende at veiene flere steder skal bygges av private selskaper. De vil i større grad ta i bruk såkalte OPS-prosjekter, som innebærer at private aktører får ansvar for å bygge, vedlikeholde og finansiere utbyggingen på basis av en avtale med staten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MER TIL VEI: Peter Gitmark, stortingsrepresentant fra Vest-Agder, mener Høyres alternative transportplan er en seier for Sørlandet. (Foto: Arkivfoto)

Mens regjeringen sier prøveprosjektene med offentlig-privat samarbeid (OPS) verken er billigere eller dyrere enn helstatlig utbygging og vil legge dem på is, mener Høyre slik finansiering er verdt å etterstrebe.

I Høyres alternative transportplan trekker partiet fram OPS-prosjektet mellom Kristiansand og Grimstad som en stor suksess.

2-3 nye prosjekt hvert år

— Vi har sagt at vi hvert år i hele tiårsperioden skal starte 2-3 nye OPS-prosjekter. Ved OPS-prosjekter går kostnadene ned 10-15 prosent, og man får ikke kostnadssprekk siden utbyggerne må ta det de får. Dessuten har de private ansvar for vedlikeholdet i 25 år, noe som gjør at veiene bygges ut bedre for å få mindre vedlikehold, sier Gitmark, som er kritisk til regjeringens prioriteringer av veikronene i NTP.

— I løpet av de siste årene har statsbudsjettet økt med 160 milliarder kroner, mens mindre er gått til vei. Det er feil prioritering. Større andel skal gå til vei, krever han.

Partiet innser at det blir vanskelig å bygge nye veier uten bompenger, men mener valget i realiteten handler om å si ja til bom, eller nei til nye veier.

Jernbane

I transportplanen til Høyre tar partiet sikte på å investere i høyhastighetstog, dersom komplette utredninger viser at det er lønnsomt.

Planen er å ha høyhastighetstog mellom Trondheim og København, mellom Oslo og Stockholm, og en sirkel mellom Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

— Dette vil føre til en reisetid mellom Kristiansand og Oslo på en time og tre kvarter, sier Gitmark.

— Vi håper å se de største byene knyttet sammen av en høyhastighetsbane som kan konkurrere med flytrafikken. Det er miljømessig riktig å velge tog, og dessuten er det mye mer behagelig for de reisende, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.

— Bare SV er like offensive som oss i dette spørsmålet, hevder hun.

Partiet mener staten bør bla opp pengene det koster å få banen på plass.

— Vi kan ikke kreve at slike baner skal være 100 prosent selvfinansiert. Men driften må vise seg å gå i balanse eller i overskudd. Det er forutsetningen, sier Solberg.