KRISTIANSAND: — Jeg tror DNA-reformen særlig vil gi oss et fortrinn i oppklaring av innbruddssaker, dvs der man fysisk har brutt seg inn i biler, hytter og hus, sier etterforskningsleder Geir Hansen ved Kristiansand politistasjon til fvn.no.

Den 1. september 2008 trådte endringene i straffeprosessloven §§ 157, 158 og 160a om utvidelse av DNA-registeret i kraft. DNA-registeret bli et svært nyttig verktøy for politiet.

— Dette vil jo ta tid å bygge opp, så det er på lang sikt vi vil se resultater av den nye reformen, sier Hansen. Han er også glad for at registrering og oppslag i dette registeret skal finansieres sentralt.

Man vil derfor ikke få den samme situasjonen som politiets driftsenheter i dag har mht obduksjon, der hvert enkelt politidistrikt må betale for obdusering av omkomne. Dermed droppes ofte dette viktige leddet i etterforskning av mistenkelige dødsfall.

Starter forsiktig

I Norge har vi i dag to kategorier DNA-baser: Biobanker ved sykehus og forskningsinstitusjoner, og politiets DNA-register.

I september 2005 inneholdt politiets register 7544 personer. I 2008 var tallet økt til omkring 11.000. Frem til 2008 har terskelen for å bli registrert i dette registeret vært domfelling i en alvorlig kriminalsak, med en strafferamme på minst to års ubetinget fengsel.

Nå kan du teoretisk sett havne i registeret hvis du blir dømt for råkjøring.

— Men vi starter forsiktig. For å bli registrert må du være domfelt for en straffbar handling som har en strafferamme på mer enn 60 dagers fengsel, sier justisminister Knut Storberget til fvn.no.

Grafikk:Bulls Storberget peker på at det er et lite antall mennesker som begår store mengder forbrytelser.

— Politiets etterforskningstid vil bli vesentlig kortere i slike saker, oppklaringsprosenten vil stige, og man vil dermed få frigjort ressurser til annet viktig politiarbeid, tror Storberget.

For politikerne og politiet selv har synliggjort et større behov for flere politiressurser på Agder.

Les også: Storberget: - Vi må utdanne flere politifolk

— Ja, og vi jobber intenst med å få opp bemanning og mer penger til distriktene, sier Storberget, som likevel ikke tør å gi noen løfter.

— Nå bruker vi over 60 millioner på denne store reformen, og hva økte bevilgninger til distriktene gjelder, må vi se hva vi kan få til på neste års budsjett, sier han.

Og i 2009 er det stortingsvalg.

Må læres opp

Utfordringene med den nye reformen er mange. Når skal man sikre DNA-spor, hvor omfattende skal man gå til verks, og hvor nyttig er sikring av spor under et båttyveri så lenge registeret foreløpig er ganske skrantent.

Men Geir Hansen ved Kristiansand politistasjon er likevel svært fornøyd med reformen.

— Det å skaffe bevis for å få avslørt kriminalitet er jo avgjørende for etterforskning, og nå får vi flere verktøy i verktøykassa, sier Hansen. Den største utfordringen blir likevel å få lært opp personellet, tror etterforskningslederen.

Advarselen er likevel sendt tydelig ut til alle som fristes til ulovligheter:

— Nå kommer vi til å tenke DNA i mye større skala enn tidligere, sier Hansen.

— Ser du noen etiske betenkeligheter med et så omfattende register?

— Nei, i grunnen ikke. Jeg ser bare fordeler. Det vil jo også ha en positiv effekt i forhold til om du er uskyldig, minner Hansen om.