ÅSERAL: – Jeg sover dårlig i ukene før jakta. Sjekker utstyret og ser på været. Kan knapt vente!

Erik Røysland går forsiktig i terrenget for ikke å knekke for mange kvister mens han ser og lytter etter elgen. Tirsdag morgen samlet jaktlaget seg langt inne på heia over Torsland i Åseral. Røyslands far, en onkel og tre kompiser er med. Alle har tatt seg fri fra jobben. Det er ikke snakk om å vente til helga med å gå på jakt.

KAMUFLASJE: Jens Røysland sitter inne i kamuflasjeteltet på post. Når Fædrelandsvennen kommer har han så langt ikke sett noen elg i de timene han har sittet her. Men han er tålmodig! I bakgrunnen nevøen Erik Røysland. Foto: Jarle R. Martinsen

Mens kommunene langs kysten og noe innover landet har jaktstart først 5. oktober, starter jakten 25. september i indre Agder.Det er iskaldt, rett før snø. For ganske riktig: Snøen lå på bakken da gutta ankom ved daggry.

Se video fra elgjaktas første dag øverst i saken!

– Det gjelder altså å kle seg godt, fastslår Røysland mens vi går på kryss og tvers i terrenget. Hans oppgave er å "smyge", som han sier. Som er å lete og jage elgen mot postene. Tre sitter på post, tre smyger.

LETER: Erik Røysland lytter etter elgen. Det er regn i lufta og elgen er i tillegg godt kamuflert. Så lett er det ikke. Foto: Jarle R. Martinsen

Dyrt utstyrHan er kledd i kamuflasjedress som koster et par tusen kroner, like mye som jaktstøvlene han har på. Det er rifla som koster. Det er en helt ny Sauer 202-rifle som han ga 24.000 kroner for. Kikkertsiktet og lyddemperen sørger for å øke prisen med ytterligere 7-8000 kroner i tillegg. I øret har han handsfree-kommunikasjon med resten av jaktlaget. Det er radioutstyr for et par tusen kroner til.

– Ja, det koster. Men det er som alt annet en prioritering. Dette er årets absolutte høydepunkt, sier Røysland som også er leder for Åseral skytterlag.

Etter å ha gått en stund ankommer vi kamuflasjeteltet der onkelen hans, Jens Røysland, sitter gjemt. Han har ikke sett noen elg, men er ved godt mot likevel.

– Det er litt kaldt, men litt ubehag skal det være. Man får ikke elg ved å være utålmodig, smiler han.

DYRT: Denne Sauer 202-rifla har Erik Røysland gitt 24.000 kroner for. I tillegg kommer kikkertsikte og lyddemper. Elgjakt kan være dyr moro. Foto: Jarle R. Martinsen

Like spennendeI dette terrenget har Erik Røysland gått helt siden han var guttunge. Som 16-åringen tok han jaktprøven og har siden vært å finne her hver høst med egen rifle.

– Jeg har kanskje skutt noen og femti elger. Det er like spennende hver gang. Men det er ikke på grunn av kjøttet jeg holder på, sier han. For det er det sosiale, kjenne på fellesskapet, som er det viktige.

Mens vi går bråstanser han flere ganger og hiver opp geværet for å se i kikkertsiktet. Det er regn i lufta og elgen trykker seg mot trær og stein. Den er vanskelig å få øye på. – Derfor undersøker jeg alt som kan tenkes å være elg, sier han mens han sakte lar geværet sveipe terrenget.

KAMUFLASJE: Jens Røysland sitter inne i kamuflasjeteltet på post. Når Fædrelandsvennen kommer har han så langt ikke sett noen elg i de timene han har sittet her. Men han er tålmodig! Foto: Jarle R. Martinsen

Bedre kvalitetFædrelandsvennen følger ham et par timer i terrenget, som er en flik av det 25.000 mål store området jatklaget kan jakte på. De har seks elger på sin kvote.

– Vi prøver å kun ta ut dyr som er skrale og spare dyr av god kvalitet. Vi må bidra til at slaktevekten øker, sier Røysland, som mener at akkurat det er i ferd med å skje. Samtidig er også vegetasjonen blitt bedre og mattilgangen god for elgen.

Det blir ingen elg mens Fædrelandsvennen er med. Men det gjør ingenting for disse jegerne. Opplevelsen av bare å gå i skauen med rifla i hånda er minst like viktig.

Se video av jaktstarten på fvn.no