AGDER: Mandag åpnet det fire kilometer lange strekket med midtdeler og forbikjøringsfelt. Det betyr at færre vogntog vil bli stående fast i Steinslandsbakken– og de som stopper vil ikke lenger skape lange køer langs E 39.
– Steinslandsbakken er vi forhåpentlig ferdig med. Men det er nok av andre utfordringer. Jeg er veldig glad for hvert langtidsvarsel som viser at det blir plussgrader, sier distriktssjef Johan Mjaaland i Statens vegvesen region sør.
Under et seminar i høst trakk Mjaaland fram åtte strekninger på E 39 hvor utfordringene er størst.
Bekymret
Dette er rampa fra ferjeleiet i Kristiansand, Fidjane, Trybakken, Vatnebakken, Reibakken, Osestadbakken, Lenebakken og Nulandsbakken. Her er faren stor for bom stopp i trafikken bare det kommer et lett snøfall.
– Vogntogene går seg først fast i Vatnebakken like vest for Trysfjorden. Så kommer de andre som perler på en snor, sier Mjaaland, som erkjenner at han er bekymret.
– Jeg er bekymret for vinteren, med tanke på de vanskelighetene vi har hatt tidligere. Ut fra det vi har av ressurser skal vi gjøre det vi kan, sier Mjaaland.
Han regner det som «nokså sikkert» at det kommer til å oppstå problemer med fremkommeligheten på E 39. Et sammenbrudd, som da veien ble stengt i ett døgn i 2007, ser Mjaaland på som mindre sannsynlig.
– Til syvende og sist er det likevel været og nedbørsintensitet over tid som kan være det avgjørende, sier veisjefen.
Han presiserer at bekymringen i første rekke er knyttet til trafikksikkerheten – og ikke fremkommeligheten i seg selv.
Nulltoleranse for snø
Ifølge Mjaaland har mengden vogntog økt voldsomt de siste årene. Hver dag passerer det nå om lag 1500 lange kjøretøy ved Xstrata i Kristiansand. Mengden reduseres vestover, før den igjen øker etter fylkesgrensen til Rogaland.
– Flere bedrifter har nå lagt ned sine lokallagre. De opererer med lager på hjul og venter å få varen inn når de trenger den, sier Mjaaland.
Økt trafikk fører også til at det er flere vogntog på veiene som er dårlig skodd.
– Erfaringene de siste årene viser at det skal utrolig lite til før noen blir stående fast. Det virker som vi er kommet i en situasjon der det er nulltoleranse for snø. Tidligere kom et normalt vogntog seg greit forbi disse strekningene under normale vinterforhold, sier Mjaaland.
Han legger ikke skjul på at utenlandske vogntog på dårlige dekk representerer et problem, men vil ikke peke dem ut som de eneste synderne.
– Det er nok en overvekt av utenlandske vogntog som får problemer. Men generelt er det flere vogntog på veien og flere sjåfører som ikke har erfaring.
Dårligst i landet
I en undersøkelse gjort av Opplysningsrådet for Vegtrafikk i fjor ble E 39 mellom Kristiansand og Stavanger rangert blant de tre dårligste i landet når det gjelder veibredde, kurvatur, stigninger og antall ulykker.
– Trafikkmengden har tidligere vært relativ lav, men har økt voldsomt de siste årene. Vi fikk et løft på Kvinesheia for sju år siden, men store deler av veien er uforandret siden 1960— og 1970-tallet. Vi håper at konseptvalgsutredningen som ble levert i sommer kan gi en åpning for investeringer i E 39 i transportplanen for 2014–2023. En helt ny E 39 ligger uansett langt fram i tid. Frem til da jobbes det med å bedre strekningen bit for bit.
– Vi må ha to tanker i hodet på en gang. Vi må jobbe langsiktig på plansiden, samtidig som vi kontinuerlig jobber med trafikksikkerhet og fremkommelighet, sier Mjaaland.