KRISTIANSAND: — Dette er nybrottsarbeid, og vi har aldri hatt gode tall på dette før. Jeg håper undersøkelsen vil føre til et helt annet fokus i redaksjonene og redaksjonsledelsene. Vi må møte dette med et større alvor, sa rådgiver i Norsk Journalistlag, Trond Idås, til Fædrelandsvennen da han presenterte undersøkelsen på den store Sommerkonferansen i regi av Agder Journaistlag.

De siste fem årene har 60 journalister blitt fysisk angrepet og opplevd vold i Norge. Det er 12 saker i året i snitt. Særlig fotografer og krimjournalister er utsatt for dette. Bare 15 av sakene ble politianmeldt.

Trusler og sjikane

40 prosent av alle journalister har opplevd sjikane, trusler eller trakassering. Mange opplever det ofte, ikke bare utenriksjournalister i krigssoner eller krimjournalister. Journalister som jobber med politikk og næringsliv er også utsatt. Under ti prosent av disse sakene ble politianmeldt.

— Det er hovedsakelig kilder som ønsker å stoppe eller hindre journalisters arbeid som står bak, men også fra publikum rettes det alvorlige trusler mot journalister. Meningen er å påvirke journalistikken, og en tredel av journalistene sier faktisk at truslene har påvirket dekningen av saker. Det dreier seg om drapstrusler, trusler mot familie, hærverk på bil og fast eiendom og ikke minst ærekrenkelser og trusler via sosiale medier, fortalte Idås.

I Drammen har for eksempel en kvinnelig journalist opplevd at en misfornøyd kilde har laget grisete kontaktannonser om henne på internett.

Cowboy-holdning

Over 4000 norske journalister har svart på undersøkelsen, og det er derfor grunn til å feste lit til tallene, i følge Idås, som beklager at så få saker anmeldes. Det er lenge siden medieorganisasjonene vedtok nulltoleranse mot vold og trakassering.

— Vi har nok igjen en del cowboy-holdning om at journalister må tåle litt i jobben. Andre grunner kan være at den enkelte frykter å miste kontakter og kilder, eller at journalistene ikke sier fra om det de opplever, av frykt for å bli fratatt området de jobber med, sier Idås.

Mange anmeldelser blir henlagt av politiet. På sommerkonferansen ble dette oppgitt som en av grunnene til få anmeldelser.

I år 2000 snakket nesten ikke journalister om traumene de opplevde etter ulykker og tragedier. Det endret seg etter Baneheia-saken. Journalistmiljøet i Kristiansand satte fokus. I dag er det rutiner og opplegg rundt stress og krise - og det er lov å snakke om at man har det vondt.

— Nå håper jeg Sommerkonferansen igjen fører til endring. Vi må få den samme utviklingen med vold, trusler og sjikane som med traumer og stressreaksjoner. Det er ikke pinglete å si fra når man opplever noe vondt, sier Idås.

— Vi må huske at når personer eller grupper truer journalister, er det selve samfunnsoppdraget de utfordrer. Det gjør det hele ekstra alvorlig, sier Idås.