KRISTIANSAND: Flere teologer mener bibelske personer som Abraham og Adam aldri har levd og at historiene om dem må forstås billedlig.
Kåre Skuland mener de er på ville veier.
— Hvis det ikke var en historisk Adam og et historisk syndefall, sparker det fundamentet under vår tro om at det er frelse en gjenopprettelse gjennom Jesus. Gjenopprettelsen er selve kjernen i den kristne tro, sier Kåre Skuland.
Han ledet i flere år menigheten Jesushuset i Kristiansand, og er nå pastor i menigheten Jesuschurch i Oslo.
Skaper tvil
En undersøkelse Vårt Land har gjennomført, viser at tre av fire kristne ledere ikke tror bokstavelig på fortellingen om Noa. Skuland mener kristne ledere tar en stor risiko når de avskriver Bibelens historier på denne måten.
— En prest kan godt stikke hodet i sanden og si at disse historiene ikke er noe problem for ham. Men faktum er at for svært mange unge, tenkende kristne mennesker er det et problem hvis dette bare er myter, sier Skuland.
Han tror ikke at det styrker troen når kristne ledere prøver å forene naturvitenskap og kristen tro ved å si at teoriene innen naturvitenskapen stemmer, mens bibelhistoriene er myter.
— De tillater at mye av trosgrunnlaget forvitrer, men tror samtidig at troen vil bli stående. Men det viser seg at det blir den ikke hvis du tar bort sannheten i disse historiene, sier Skuland.
Edens hage
Skuland støtter seg blant annet til den britiske egyptologen David Rohls arbeider.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Rohl mener flere personene som omtales i første mosebok er historiske. Han mener han kan identifisere bibelske personer som Abraham, Moses og David i andre kilder enn Bibelen. I tillegg plasserer han Edens hage i dagens Iran, Babels tårn i dagens Irak og Sodoma under Dødehavets overflate.
— Det viser seg også at byen Ur, som Abraham vandret ut fra, eksisterte. Den og mange andre byer omtalt i mosebøkene er nå gravd fram. Og det var en stor folkevandring fra Mesopotamia til dagens Israel på den tiden Bibelen forteller at Abraham utvandret.
— Men Rohls arbeider er vel omstridt blant andre vitenskapsmenn?
— Ja, han forskyver den kronologien som har vært rådende, og gjør at Bibelen plutselig blir langt mer historisk enn det man tror i mange akademiske kretser. En hendelse som at Jerikos murer raste sammen, blir plutselig veldig historisk med Rohls nye kronologi. Han begrunner sine standpunkter så godt at han er vanskelig å bare avskrive.
Høyverdige tanker
Den nye boken Skuland nå jobber med, er skrevet som en roman. Han vil gi kristne argumenter for at historiene de tror på er sanne.
— Lærebøker er preget av at disse historiene er myter. Jeg vil vise at det er mye vitenskap som bygger opp under det vi tror på. Jeg vil vise at det vi som kristne tror på ikke er overtro. Det er høyverdige tanker som kan stå seg i en debatt.
— Men vil det ikke svekke troen hvis man er nødt til å akseptere gamle bibelhistorier for å være kristen?
— Jeg tror det er vanskelig å være kristen hvis du ikke kan akseptere mirakler og at Gud griper inn i historien. Hvis alt skal ha en naturlig forklaring, vil jeg ikke kalle det kristendom lenger, i hvert fall ikke i klassisk forstand. Da er det bare en filosofi med et godt budskap.
- Historisk kjerne
Blant bibelhistorikere og teologer er det få som mener de eldste historiene i Bibelen kan ses på som historiske. Det er likevel mange som regner med at det er en historisk kjerne i disse tekstene, ifølge Markus Zehnder, professor i teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole.
— Dette er en pågående debatt der alle syn er representert. Men et flertall av forskerne vil nok si at de eldste historiene har en historisk kjerne som er veldig liten. Men desto mer konservativ teologen er, desto større vil han mene den historiske kjernen er, sier Zehnder som blant annet har spesialisert seg på Det gamle testamentes troverdighet.
Ifølge Zehnder er den rådende oppfatningen at desto lenger opp mot vår tid man kommer, desto mer kan man stole på beretningene.
— Når vi kommer fram til kong Davids tid, finner vi også andre historiske kilder som styrker historiene. Alt før den tid blir vanskelig, sier Zehnder.
De eldste historiene har også en annen form enn de nyere.
— Hvis du tar en historie som skapelsesberetningen, så må vi stille oss spørsmålet om hva teksten vil si oss. Det er åpenbart at beretningen om Adam har en symbolsk mening, men det er også tydelig at forfatteren mener den er historisk, sier Zehnder.
— Mister de kristne troen når det viser seg at de eldste historiene ikke er pålitelige, historiske beretninger?
— For folk flest vil det nok være en sammenheng. Desto mer troverdige historiene er, desto bedre er troen forankret. Men også her er det de som mener noe annet. Eksistensteologene vil hevde at troen ikke er avhengig av hva som faktisk har skjedd.