Bygda har mistet Digg – et sted det var mulig å få en "kjasedråbe" (prate litt over en kopp kaffe) eller nippe til et glass vin i forbindelse med en konsert etc. En vegg i Kulturhuset er ramlet ut. Den må opp igjen raskest mulig. Hvis ikke blir vårt signalbygg stående som et spøkelsesbygg. Det er dessverre ikke mye liv i bare bøker – selv om de er aldri så gode.

Torsdag avduket en nyfrisert (det så slik ut) Torhild Bransdal seiersplakett i Kulturhuset. Med ordførerkjede, kledelig rød topp la hun ikke skjul på hvor stolte vi var over å få det synlige bevis opp på veggen, om at nasjonens beste bygg i 2012 ligger i 4700 Vennesla.

Uten at jeg har dekning for det, regner jeg med at den inviterte delegasjonen til denne formidable begivenhet også svelget unna noen "pøntebeder" (høye smørbrød).

Torhild & Co. satt muligens til livs de siste restene fra kjøkkenet.

"Dagen derpå" var det skilt på døra – STENGT.

Digg har ikke lenger livets rett. Kunden har alltid rett – end of discussion.

Jeg medgir glatt at jeg ikke har vært stamkunde, noe jeg og resten av kafegjengen var da Digg holdt stand i Butikkhuset. Riktignok forsøkte kafegjengen seg på "Nye Digg" etter at jentene flyttet ut fra Butikkhuset for å starte opp noen meter lenger oppe i lia i Kulturhuset. Alternativet va "Fru Moseid", men hun ble vraket. Lokalet var for åpent, og det kommer regelmessig sterke (usaklige) meninger over bordet når vi løser bygdas utfordringer. Usaklighetene ville trolig vært på bygda før den siste kaffedråpen var fortært.

Kafegjengen fant seg aldri til rette på "Nye Digg". Det har overhodet ikke noe å gjøre med jentene bak disken, men vi følte at det var som å sitte i en togkupe'. Dessuten ble det vel tett når et titalls godt voksne mennesker skulle rundt ett bort. Det skyldes at en del av oss som har levd en stund også har spist for mye. Når magene slår bort i kaffekoppen er det for trangt. Dessuten var ikke bordene flyttbare.

TORHILD TIL GRYTENE

Noe må snarest mulig skje i lokalet til Digg. Det må være mulig å få vått og tørt i Kulturhuset. I forbindelse med arrangementer kan ikke folk løpe over gata til Kinarestauranten for å få seg en neve ris og en kvart kylling.

Dette må være sak nummer en på agendaen til makta i herredshuset. Ikke bare første sak. Den bør også være kumulert. Ettersom vi er ei bygd med et idretts— og foreningsliv som det oser dugnad av i bauger og kanter, er det jo en besnærende tanke, inntil en profesjonell driver kommer på plass, at kommunens folkevalgte driver på kafedrift på dugnad. Hva med Torhild i grytene, Fr.ps Line i disken (for jeg regner ikke med at Torhild vil tappe de brune dråper som kommer ut fra kranene) og Aps Berit i ryddingen?

Selvfølgelig ren utopi.

Men hvem tør satse på drift i lokalet? Hva er det som går i bygda?

Det er da jeg lander på Coop, Rema , Rimi eller en annen matvarekjede. For når jeg tar ei runde i bygda må kolonialbutikker være noe som går så det suser. For jeg tror knapt noen kommuner når vi sammenlikner folketall slår oss på matvarebutikker, heller ikke på såkalte billigbutikker.

Innenfor en radius på en drøy kilometer har jeg åtte butikker som kan gi meg mitt daglige brød (3 x Coop, 2 x Rimi, Meny, Rema 1000 og Spar). Og snart kommer KIWI.

Skulle det være tomt i kjøleskapet en søndag er redningen ikke lenger borte enn at jeg knapt rekker å komme opp i andre giret på bilen. Et par Joker-sjapper ligger på hver side av Vennesla kirke og i sør Kvarstein kolonial.

"Billigbutikkene" bugner av tilbud og der inne virker kundemassen solid – spesielt på Europris på lørdag. Da er det spesialtilbud på "smågodt" – 6,99 for hektoen. Det hamstres inn "smågodt" til gudskjelovskvelden i kilovis (fra enkelte sjokomaner). Dessuten virket det forlokkende med en symaskin – "utmerket valg for beginners" – til 999 kroner.

"Alt mulig butikken" – har den gamle skøyteløper Rolf Dahle (tror han var helt nede på 38-tallet på 500 meter i Alma Ata) i kassa. Han har alltid et eller annet lokkemiddel utenfor døra – som lørdag, garasjeportåpner til 1290 kroner eller bilpleieprodukter til 20 kroner (gammel pris var 99 kroner). Hos Rolf kan du få alt du trenger, eller ikke trenger.

På –nille kan du forberede deg på de kalde månedene – tøfler til kr 49.90 eller sokker med femti prosent avslag.

På Cubus falt jeg for "amazing push up BH" til 99 kroner. Det syntes jeg hørtes rasende billig ut, i alle fall når jeg har sett på kassalappen til det kona betaler for å holde "frontlyktene" oppe.

Dressmann inn i Kulturhuset? Det ville være som sydd for noen av oss rundt kafebordet. De tilbyr størrelser opp til 9 x XL.

Men slapp av. Er det noe som garantert ikke kommer i Kulturhuset er det Dressmann, Coop, Rema, Rimi, Meny, Joker, Spar eller Kiwi.

Det må selvsagt bli en kafe, og så får de som har peiling på slikt finne ut av konseptet (flott ord) som treffer oss venndøler.

Jeg tror det skal satses på enkle retter.