— Det har ikke kommet noen signaler på at sykehusene får kompensasjon for økningen i utgifter til høykostmedisiner. Med andre ord må det omprioriteres og det vil kunne gå utover ventetider for pasienter i andre fagområder.
Slik svarer økonomidirektør Per Qvarnstrøm på vegne av sykehusdirektør Jan-Roger Olsen på spørsmål om hvilke konsekvenser det får når stadig nye, dyre medisiner blir introdusert.
- Kostnadene et hovedproblem
Professor Steinar Aamdal ved Universitetet i Oslo bygger opp under dette:— Dette blir dyrt for sykehusene, og når det kommer ny behandling er kostnadene blitt et hovedproblem. Det mener vi som leger er feil. Vi er selvsagt alle klar over at kostnadene er veldig høye, men på den annen side er de den eneste muligheten for mange pasienter, sier Aamdal.
Den livsforlengende immunterapimedisin pembrolizumab mot lungekreft blir nå tilgjengelig for norske pasienter etter vedtak i Beslutningsforum for nye metoder mandag. Behandlingen har vært godkjent for bruk her i landet, men myndighetene har ment den var for dyr å tilby gratis. Stadig flere pasienter har betalt behandlingen selv, eller har fått kostnadene dekket via privat helseforsikring.
120.000 i måneden
Fædrelandsvennen omtalte forrige uke Svein Rasmussen fra Kristiansand som har valgt å bruke 120.000 kroner måneden på en tilsvarende medisin mot nyrekreft. Én uke tidligere fortalte Kjell Bråstadsin historie. Han er villig til å betale selv, men ikke orker å reise til Oslo for å få den på privatsykehuset Aleris. Medisinen mot nyrekreft blir ikke tilbudt via offentlige sykehus, men kan bli det i neste møte i Beslutningsforum i oktober.
Pasienter med ikke-småcellet lungekreft kan i gjennomsnitt forlenge livet med seks måneder. Legemiddelverket antar at budsjettvirkningen for norsk sykehus vil være i overkant av 500 millioner kroner per år om fem år med dagens maksimalpris, og det vil dreie seg om cirka 700 pasienter i året.
Ny æra
— Vi er på vei inn i en ny æra med de nye medisinene, sier Aamdal og sier det er 1200 nye kreftmedikamenter under utvikling - i ulike utviklingsfaser.
Han er enig i at dette er kostbart, og undrer seg hvordan prisfastsettelsen skjer. Dessuten lurer han på hvorfor Norge må ta egne metodevurderinger av virkning og kostnader, når kanskje både Sverige og Danmark allerede har gjort det.
— Metodevurderingen skjer med nøyaktig de samme data og det er neppe forskjell på norske og svenske kropper, påpeker han.
Økonomidirektør Per Qvarnstrøm ved Sørlandet sykehus opplyser at det er sykehuset som må ta regningen når nye medisiner kommer. Bare fra 2014 til 2016 doblet utgiftene seg fra åtte millioner til 16 millioner kroner på kreftmedisiner.
— I løpet av fire år (fra 2016 til 2019, red. anm.) vil utgiftene til høykostmedisiner øke med 10-15 prosent, altså rundt med 100 millioner kroner, sier han.
300 millioner kroner
I dette regnstykket ligger det inne både medisiner mot kreft, revmatisme, multippel sklerose, heppatitt c og andre. Til nå i år er det brukt nesten 170 millioner kroner på slike medisiner, og med en økning på 100 millioner fram til 2019 estimeres dette altså til å koste Sørlandet sykehus rundt 300 millioner kroner.
Aamdal mener imidlertid man ikke bare må se isolert på kostnadene, men også det samfunnsøkonomiske ved at flere kan komme tilbake i jobb. Og at livet kan bli forlenget.
— Det framgår at det vil koste én million kroner per pasient per forlenget leveår?
— Behandlingen er kostbar, men til forskjell fra annen kreftbehandling kan immunbehandling være langvarig. For føflekk-kreft ser vi at pasienter med spredning lever i 5-10 år etter immunbehandling, sier Aamdal.
Svekket økonomi
I langtidsplanen for Sørlandet sykehus er det lagt opp til årlige driftsoverskudd på 125 millioner kroner. I år er budsjettmålet nedjustert til 70 millioner kroner, og selv det ser det ikke ut som sykehuset vil klare, i følge en virksomhetsrapport i forrige styremøte.
Ikke ønsket
— For 2016 skyldes et svakere resultatnivå svekket produktivitet over de siste årene, og ikke økningen i høykostnadsmedisiner. Konsekvensen av dette er at midler til investeringer i 2017/2018 blir redusert tilsvarende resultatavviket fra målene i 2016. Dette er en ikke ønsket situasjon da behovet for utskifting av utstyr og vedlikehold av bygg er betydelig høyere enn det vi har råd til i år, sier Qvarnstrøm.
— Du anslår en økning i utgiftene til høykostmedisiner fra nesten 200 millioner kroner i året i år, til 300 millioner kroner i 2019. Hvordan ser du på en slik utvikling?
— Dette er en utvikling som vi ser i hele landet, og som gir et behov for effektivisering av sykehusdriften generelt. Hvorvidt Stortinget vil bevilge økte rammer til spesialisthelsetjenesten er lite trolig ut fra statsbudsjettets totalitet og den nasjonale økonomiske situasjonen, opplyser Qvarnstrøm.
Et gode
Han legger til at utviklingen i bruk av høykostnadsmedisiner er et gode for pasientene, og det forventes at det kommer ytterligere økninger i form av nye medikamenter til nye pasientgrupper i årene som kommer. Spesielt gjelder dette innen kreftbehandlingsfeltet.
— Dette betyr et behov for kontinuerlig forbedring i driften av sykehusene, noe vi også vil se i de kommende årene. Behovene for utstyr og forbedringer i bygningsmasse er betydelige for Sørlandet Sykehus i årene som kommer, og vil kreve et produktivitetsløft.