— Jeg tipper nærmere 90 prosent av klassen vår søker KKG, sier Anne Louise Danielsen.

Vi treffer henne og klassevenninnen Martine Neset utenfor den videregående skolen de håper å bli en del av fra høsten. Nå er de tiendeklassinger ved Oddemarka skole og har begge søkt studiespesialiserende på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) til høsten. Nesten alle i klassen deres har gjort det samme, forteller de.

Søndag 1. mars er fristen for å søke videregående opplæring, og i Kristiansand troner Kristiansand Katedralskole Gimle øverst på svært mange søkerlister.

— Det er helt klart den skolen som er mest populær, men for oss er det fordi den ligger i vårt område, sier Martine Neset.

— Jeg har Tangen videregående skole på tredjevalget mitt, og kan godt gå der, men jeg håper mest på at jeg kommer inn her for her vet jeg om flere som også søker seg inn, sier Anne Louise Danielsen.

- Kan gå ut over helsa

De to jentene tror mange syns det er status å gå på KKG.

— Det er høyt snitt for å komme inn her, og da er det jo selvsagt mange flinke elever som går her. Kanskje litt fordi de har idrett også, det er ikke mange andre som har, og derfor søker mange den linja, sier Neset.

Fædrelandsvennen har sett på fjorårets søkertall for de videregående skolene i Kristiansand. De viser at mer enn hver tredje elev søkte seg til KKG, og skolen var den med størst søkertall i forhold til skoleplasser tilgjengelig, (se fakta). Dermed har også snittet for å komme inn på skolen økt de siste årene.Oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve, er bekymret over at utviklingen er i ferd med å skape et klasseskille blant skolene.

— Det at det er høyt snitt kan skape en motivasjon for å jobbe hardt for å klare snittet, og det er jo positivt at det skaper konkurranse. Men dette må aldri gå ut over helsa slik vi har sett i ulike oppslag, sier han og refererer Fædrelandsvennens sak forrige uke om niendeklassingen Frida Almåsstø Syrstad som gikk ut mot det store presset som dagens unge opplever.

- Sene kvelder fylt med venner og latter er blitt erstattet av endeløse timer skolearbeid, skrev Almåsstø Syrstad i et synspunkt i Fædrelandsvennen.

- Handler om tradisjoner

Karen Halvorsen, rådgiver ved seksjon for inntak og skoleutvikling i Vest-Agder fylkeskommune, tror KKG er en populær skole på grunn av gamle tradisjoner.

— KKG har lange tradisjoner som katedralskole, og har alltid vært ansett som en god skole, og dette kan være noe av grunnen til at mange ønsker skoleplass der, sier Halvorsen.

Rådgiver ved Oddemarka skole, Lars Herseth mener det geografiske veier tungt når elevene gjør sine valg.

Jeg skulle selvsagt sett en mye jevnere fordeling, og skulle ønske at yrkesfag fikk en høyere status.

— Det er blitt vanlig hos oss at de fleste søker seg inn på KKG. For våre elever er det naturlig på grunn av beliggenhet. Tidligere hadde de førsterett på å komme inn der på grunn av geografisk tilknytning, men da inntaket ble endret til et rent karakterinntak, så vi at snittet for å komme inn på KKG gikk voldsomt opp. Det kan ha skapt et inntrykk av denne skolen er mest populær, sier Herseth.

Studiespesialiserende mest populært

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet søkte totalt 74.173 elever om opptak til Vg1 i 2014. Studiespesialiserende var størst, med en nasjonal søkermasse på 29.333 på Vg1. Både Herseth og Halvorsen håper flere får øynene opp for de yrkesfaglige mulighetene.

— Vi har 144 tiendeklassinger, og i år ser vi at ca 67 prosent av dem søker seg inn på studiespesialiserende. De tror nok at de har flest valg dersom de søker studiespesialiserende, men jeg prøver jo å påvirke dem til å se at yrkesfaglig retning også har mange muligheter, og man kan få studiekompetanse likevel, sier Herseth.

— Mange har nok ikke vært klar over alle yrkesmulighetene for yrkesfagelever, og trodd at en høyere utdanning var den sikreste veien til arbeid. Vi tror dessuten at den ferske lovendringen som nå gir alle med fullført yrkesutdanning rett til påbygg til generell studiekompetanse, gjør at flere vil søke seg til de yrkesfaglige utdanningene i fremtiden, sier Halvorsen.

Arild Rekve mener det er beklagelig at yrkesfaglig utdanninger har nedgang.

— Jeg skulle selvsagt sett en mye jevnere fordeling, og skulle ønske at yrkesfag fikk en høyere status. Næringslivet sier at det er for få som søker yrkesfag i forhold til behovet for slik arbeidskraft.

- De unge vet ikke nok om næringslivet

Regiondirektør Siri Mathiesen i NHO Agder mener ungdom vet for lite om næringslivet. Foto: Sondre Steen Holvik

Regiondirektør i NHO, Siri Mathiesen mener at arbeidslivet krever unge som er bedre rusta for endringer.— Jeg tror det er lurt for de unge å ha flere ben å stå på, for å tåle endringer bedre. Jeg mener det er altfor mange som går gjennom studiespesialiserende, for så å begynne på universitet eller høyskole hvor de setter sammen noen tilfeldige og spesielle fagkombinasjoner, og ikke får jobb etterpå. Da ville det hjulpet å ha noe faglig og praktisk kompetanse fra videregående i bunn, sier Mathiesen.

Hun tror de unge kjenner næringslivet for lite og ikke tenker på inntektstap i løpet av studietida si.

— Når de tenker på yrker, så nevner de lege, jurist, sykepleier, snekker eller kokk. Men det finnes et hav av jobber som krever yrkesfaglig utdanning. Mange er opptatt av å tjene godt, men høg utdanning gir ikke alltid høg jobb. En lærling begynner tidlig å tjene penger i forhold til en akademiker, sier hun.