— Det er folk som jobber i barnehager som aldri burde jobba der. De har det ikke gøy på jobb, og de ønsker kanskje å jobbe et annet sted. Og noen burde faktisk gjøre nettopp det: finne seg en annen jobb, sa forsker Ingrid Lund til de rundt 120 frammøtte på Arkivet onsdag kveld, der Redd Barna arrangerte foredrag om mobbing i barnehager.

Les hele saken:

— Det er tøft å se at de setter så sterke ord på det, men det er viktig for å få oppmerksomhet rundt temaet, sier enhetsleder i Roligheden gård barnehage, Anne Hagen.

Barnehagejobb er et fag

Både Hagen og pedagogisk leder Siren Solvik kjenner seg igjen i forskerne sine utsagn, og forklarer at de jobber mye med kompetanseheving. Hagen peker likevel på at en jobb i en barnehage er et fag.

— Det blir feil å kalle de som jobber i barnehager for bare voksne, da høres det ut som hvem som helst kan gjøre jobben. Det er en utdanning, og derfor setter vi høye krav også til de ufaglærte, sier hun.

Solvik er enig.

— Mange ser nok på en jobb i barnehage som en enkel løsning, for eksempel om man må omskolere seg. Vi blir nok sett litt ned på, sier Solvik.

Lett å skjule seg

Ingrid Lund (t.v.) og prosjektleder Marianne Godtfredsen fortalte om nådeløs mobbing også i barnehagen under foredraget på Arkivet. Foto: Torgeir Eikeland

— De barnehagene vi har undersøkt er alle er tilfreds med arbeidet de gjør på dette. Det er lett å skjule seg bak et program mot mobbing, men det hjelper ingenting hvis ikke de voksne i barnehagen har de riktige relasjonelle holdningene, sa prosjektleder Marianne Godtfredsen. Duoen trakk fram flere tankevekkende observasjoner fra sine undersøkelser.

«De tror vi er venner»

— Lise på fire år sitter på en benk om morgenen. Hun er en av dem som lett blir oversett. Så kommer Anette på fem år og gir henne en klem og sier: «nå gir jeg deg en klem og så tror de voksne at jeg er venner med deg. Men jeg er ikke det». Jeg hører det går et sukk gjennom forsamlingen nå, og jeg spør: skal vi vente med å bryte dette mønsteret til syvende klasse, sa Godtfredsen.

Siren Solvik mener at dette er hovedutfordringen.

— Det er vanskelig å oppfate hva som er alvorlig, og når det er så alvorlig at man må ta det opp på et møte og følge opp videre, sier hun.

Bøtte med kjeft

— Se for deg ei lita jente som er litt masete, slik at de voksne lett avviser henne. Så går hun ut og vil leke med de andre barna, men de skyver henne vekk slik at hun blir sittende alene i et hjørne av sandkassa. En gutt klatrer opp i et stativ. Jenta tømmer en bøtte full med sand og vann i hodet på ham, og det er dette de voksne ser. Hun får en uhorvelig kjeft, og så blir hun plassert på en benk. Men hva om dere som voksne hadde blitt avvist tolv ganger i løpet av en dag på arbeidsplassen? Hadde ikke dere også hatt lyst til å tømme en bøtte på noen, spurte Ingrid Lund.

— Det er ikke kjeft barna trenger. De trenger varme, tydelige voksne. For hva løser det å sitte på en benk og tenke deg om når du har bøtta full? avsluttet Marianne Godtfredsen.