— Det er viktig at vi erkjenner at vi er i en historisk situasjon, der det er nødt til å komme et skille mellom stat og kirke, uansett hvor mye Senterpartiet er negative til det, sier SVs kirkepolitiske talsmann Rolf Reikvam til NTB.

Først i slutten av januar legger det offentlige Gjønnes-utvalget fram sin innstilling om kirke-stat-spørsmålet, men ifølge Vårt Land ønsker bare to av utvalgets 20 medlemmer å bevare en grunnlovfestet statskirke. Den ene av de to er Sps representant i utvalget.

Flertallet i utvalget ønsker en løsrivelse av statskirken, hvor Kirkens egne organer får øverste myndighet, slik det ble gjort i Sverige for fem år siden.

- Sp må bevege seg

Selv om regjeringens Soria Moria-plattform ikke tar stilling til stat-kirke-spørsmålet, mener Reikvam Sp må ta inn over seg at «alle» nå ønsker et skille. Han trekker fram Kirkens Bakkevig-utvalg, som i 2002 også konkluderte med en løsrivelse.

— Når det også kommer press fra Kirken selv, så kan jeg ikke forstå at Senterpartiet kan innta det standpunktet de har så veldig mye lenger, sier Reikvam, som er «rimelig trygg» på at Sp vil jenke seg i saken.

— Det vi må bruke kreftene på nå, er å finne en god måte å gjøre det på og et tidspunkt for når det skal gjennomføres, sier Reikvam.

Senterpartiets Inger Enger, som sitter i kirke- utdannings. og forskningskomitéen på Stortinget sammen med Reikvam, gir imidlertid ikke ved dørene.

— Vi kan godt se på regler i forhold til demokratisering, for eksempel at Kirkerådet skal ha mer makt, men biskopene må utnevnes av regjeringen, sier Enger til NTB.

Redd for smal kirke

Det forutsetter en grunnlovfestet statskirke som i dag, med Kongen som overhode. Kontrollen med biskopene sikrer en åpen folkekirke, er argumentet.

— Min bekymring er at vi kan få en mye smalere kirke enn vi har i dag ved et skille. Når det er en folkevalgt regjering som utnevner biskopene, vil de speile samfunnet, sier hun.

— Så det er ikke Kirkens egne demokratisk valgte organer som skal få bestemme?

— Ikke når det gjelder biskoper, sier Sp-politikeren.

Enger er også usikker på om Gjønnes-utvalget, som samler representanter fra de politiske partiene og livssynssamfunn, gir et godt nok bilde av hva folket ønsker. Det samme mener hun gjelder partiene på Stortinget.

— Partienes syn speiler ikke nødvendigvis velgernes syn, sier hun og understreker at det beste vil være å be folket om råd i en folkeavstemning.

Avviser folkeavstemning

Det synes Reikvam er en svært dårlig idé.

— Nei, det ser jeg ingen grunn til i det hele tatt. Dagens statskirkesystem er knapt mulig å fortsette med og det blir for komplisert å skissere opp to klare alternativer. Dessuten vil det skape unødvendig polarisering, sier Reikvam.

Han mener den endelige beslutningen om å endre grunnloven er opp til Stortinget, og at det bør skje denne perioden, slik at grunnloven kan endres innen grunnlovsjubileet i 2014. Reikvam forventer at regjeringen blir enige om en innstilling i løpet av året.

Det advarer Enger mot.

— Jeg vil ikke uttale meg om tidsfrister, men jeg kan ikke skjønne at regjeringen trenger å bestemme seg for dette i 2006. Her må vi ha lange høringsfrister. Statskirkeordningen har vart i 500 år, så det haster vel ikke så fælt, sier hun.