Eller kanskje ikke akkurat rikskjendis. — Nei, jeg blir nok neppe husket så lenge etterpå om jeg ikke vinner. Men jeg akter i alle fall å smi mens jernet er varmt uansett plassering, lover han.Vi sitter i pauserommet hos Dekkmann. Svein tar et skippertak og rydder bordet, der det flyter av brødsmuler og andre udefinerbare matrester. På bedriften har han jobbet i 20 år - helt siden han ble «headhuntet» som 19-åring. - Ja, de ringte meg og spurte om jeg ville jobbe der. Da hadde jeg drevet på i et år som snekker. Likte det, men likte enda bedre å få jobb her. Her har jeg siden alltid hatt det godt. Miljøet er unikt, skryter Svein.Han formerlig strutter av energi. Pennen han har i hånda virvler mellom fingrene, og beskriver hvordan denne karen også er på scenen. Han står overhodet ikke i ro, men beveger seg hele tiden. - Det vil ikke nytte om NRK peker på en rød prikk på scenegulvet og si at der skal jeg stå. Nei, jeg må få bevege meg mens jeg synger, sier Svein med et bestemt nikk.«See the world» er en rendyrket poplåt, laget av Dag Lauvland - også han bosatt i Mandal. Da Svein opptrådte i Oslo i forrige uke sammen med de andre Melodi Grand Prix-deltakerne, ga VG sangen tre på terningen. Og mente den redder seg på sceneshowet.- Helt greit å få tre prikker. Det betyr at vi ikke har noe favorittstempel. For min del håper jeg vi i alle fall kommer til superfinalen, sier 39-åringen. Det er noe nytt NRK har funnet på i år, der de fire beste melodiene tar en ekstrafinale til slutt med en helt ny stemmegivning. Musikken og livet

Musikk. Det har vært herr Lindlands hovedinteresse siden han som treåring sto på en kiste hjemme på Fasseland i Lindesnes. Med en racket som gitar foretok han sin første sceneopptreden for foreldrene og sine eldre søsken Grete og Kristoffer.Riktig mange publikummere hadde han likevel ikke før han som 11-åring opptrådte i gymsalen på skolen på Vigeland. - Jeg sang «Kor e hammaren, Edvart», mens en annen spilte trekkspill, husker Svein smilende.Siden ble det gitarkurs - før han som 16-åringen ble med i det svært så lokale bandet «Jupiter». De dro rundt i Lindesnes og nabokommunene for å spille til dans. Og da som nå var det Svein som holdt mikrofonen som vokalist.Han har vært med i flere band, kjørt utallige mil for å opptre på Sørlandet før han nå har endt opp i å spille i «B-compagniet» og «Uten en tråd». - Musikken tar 70-80 prosent av tiden som er igjen etter at jobb og familie har tatt sitt. Et liv uten musikk er utenkelig, sier han. Hva om han vinner?

Den internasjonale finalen finner sted i Istanbul 15. mai. Svein blir for et øyeblikk taus når han tenker over hva det innebærer om han skulle vinne den norske finalen og bli sendt til Tyrkia.- Ja, da{hellip} Nei, det ville bare være enormt. Alle som kjenner meg vet jo at jeg tar av når jeg opplever noe gledelig. Skulle jeg vinne i Oslo, kan alt skje, flirer Svein.Men sant og si har han ikke tenkt så nøye over at han kan vinne. Han har mer enn nok med å fordøye at «See the world» ble plukket ut blant 530 innsendte bidrag - og at han, en ekte amatør, får sjansen til å opptre. - Det er jo kjempebra at sånne som meg får en mulighet til å synge i Melodi Grand Prix. Før var det jo stort sett allerede etablerte artister som sang i konkurransen. I år er nivået veldig bra i forhold til tidligere år, mener Svein. Dårlig selvtillit

En hver som har opplevd denne mannen på scenen skulle ikke tro at at han lider av dårlig selvtillit. Han gir alt og formelig svever over scenengolvet. Men sannheten er at han tidligere gruet seg veldig til å opptre selv på de minste arrangementene. Hadde vondt i magen dagevis i forveien.Han tror den dårlige selvtilliten kan ha noe å gjøre med den traumatiske opplevelsen det var at faren døde da Svein var 11 år - og at han opplevde ungdomsårene uten en farsfigur. - Jeg hadde mye med far å gjøre gjennom hestene vi hadde på gården. Det var tungt og vanskelig da han døde. Ikke for minst for mor som ble alene med tre barn i tenårene, forteller Svein. At han har vært så nervøs har også hatt med å gjøre at denne mannen vil at folk skal trives i salen. Han gir alt han har, og har vært livredd for at noen i etterkant skal komme og si at dette ikke var noe bra. - Det har jeg faktisk aldri opplevd, at noen har klaget. Så det har vært mye hjertebank og magevondt uten grunn, flirer Lindland.Men de siste 2-3 årene har det blitt stadig lettere å være på scenen. - Jeg har brukt mange år på å bygge opp selvtilliten, og nå har jeg nesten skremmende kontroll. Da jeg opptrådte nå i Oslo var det bare gøy, forteller han.Hvor rolig han vil være på Spektrum-scenen er ikke godt å si, men i alle fall spent! - Jeg akter å gi alt. Ikke bare for egen del, men for hele Sørlandet, forsikrer Svein. I salen vil han ha fans så det holder. Et busslass med mandalitter skal ta turen for å heie fram sangen. Hjallis Eriksen har organisert og styrt for å få dette til i rene MK-supporter-stil.I heiagjengen vil også døtrene May-Helene (6) og Hanna Elisabeth (9) være - sammen med Sveins ekskone. Det er to år siden de ble skilt, men er i følge Svein svært gode venner. På papiret er han såkalt helgepappa, men bor så tett på døtrene at han har med dem å gjøre hele uka.- Døtrene mine betyr alt. De er selve livet, og overgår alt. Det kan være et kick å synge for 40.000 menneske, men å oppleve at ens barn blir født? Det finnes jo ikke noe mer intenst og vakrere enn det. Det får bare være så klisjéaktig det kan være, men slik var den opplevelsen, sier Svein.Han er i det hele tatt et følelsesmenneske. Svært opptatt av at sine medmennesker skal ha det bra. Tårene triller lett om han leser noe trist eller gledelig, gjerne noe om barn.- Det kan bli for mye av det gode noen ganger. For eksempel om noen av bandmedlemmene på et eller annet vis har en dårlig, påvirket det meg veldig, forteller han og rister litt på hodet av seg selv.Så da er det ikke så overraskende at han hadde valgt et omsorgsyrke om han hadde måtte velge noe annen enn å jobbe med dekk. Kanskje helst å jobbe med eldre. - Jeg har aldri vurdert å slutte her, til det har jeg det alt for godt på jobben. Men måtte jeg skifte jobb, hadde for eksempel et eldresenter vært noe for meg, sier han og lener seg tilbake i stolen. Vil du lese mer? Se vår papirutgave.