KONGSGÅRD: — Det var veldig gøy her. Jeg synes alt var moro, det var ingenting som var kjedelig. Det var gøyest i fjøset, og så var det rart å se at de ikke hadde do og kjøkken i gamle dager, forteller Emilie Rønnekleiv (6) smilende.Sammen med resten av Snikkedalen Familiebarnehage fra Strømme er hun på besøk hos Vest Agder Fylkesmuseum for å se hvordan folk levde i gamle dager. Museumspedagog Tale Christiansen har fått i oppgave å guide dem på en rundtur på Setesdalstunet.- Det er første gangen vi er her med barnehagen, og jeg synes det er kjempebra at vi har muligheten til å gå her med dem. Så kan vi få vist dem hvordan byen var for 100-200 år siden, forklarer Rita De Frene, en av barnehagetantene som er med på rundtturen.I en hel time følger barna med på det Tale forteller dem om hvordan det var å leve på 1800- og 1900-tallet. De er innom både stabburet og fjøset. De har nikket og smilt, stilt mange gode spørsmål, og utvist stor tålmodighet.- Det var veldig gøy her. Det var gøy inne i fjøset. Og så var det rart at de ikke hadde ordentlig do, mener Eva Elise Hansen (6). - Dette fenget, det var helt tydelig. Dere har vært kjempeflinke, skryter barnehagetante Rita fornøyd. Over 9000 barn på besøk

Vest Agder Fylkesmuseum oppsto for litt over 100 år siden, og det er Vilhelm Krag som kan ta æren for at Kristiansand har et fylkesmuseum. Det var han som ville ha museet i byen, og var pådriver for at det ble slik. I begynnelsen lå det en liten stund på Bellevue, før det flyttet til Grim, på det stedet hvor Grim kirke nå ligger. Og for rundt 50 år siden flyttet det populære museet til Kongsgård, hvor det fortsatt ligger.- Museet er veldig populært blant både barnehager og skoler. Hvert år har vi rundt 9000 barn som er innom. Vi har mange forskjellige tilbud som de kan være med på, og vi ser at de liker det. Ellers hadde de ikke kommet tilbake gang på gang, sier museumspedagog Tale Christiansen.Det er hun som har ansvar for barnehagene og skolene som kommer.- Det vi kan tilby er et innblikk i hvordan det var i gamle dager, for eksempel på 1800- og 1900-tallet. Det som er flott er at alt vi har er autentisk, det er ikke noe som er kunstig laget. Og om sommeren har vi dyr her, vi har sauer, høns, ei kvige og en oksekalv. Det er jo for å prøve å lage et miljø for dem som kommer her.I tillegg til omvisning ute kan barnehagene også komme og oppleve andre aktiviteter på museet. Gydatun Familiebarnehage fra Gimlekollen er på museet for å tove ull for andre gang siden nyttår. Da sitter barna inne i vognhallen, og i dag står påskepynt på planen.- Vi bruker museet veldig mye. Vi setter stor pris på det, og barna gleder seg til vi skal her hver gang. Det er veldig lærerikt for barna å kunne komme her og lære om kultur, historie og gamle tradisjoner. På den måten får de se hvordan oldeforeldrene deres hadde det, og det er veldig viktig, forteller barnehagetante Ann Christin Fleet.De dypper ullen i vann, og ruller og ruller, og til slutt dukker det en liten påskekylling ut av det hele. Barna storkoser seg.- Jeg gleder meg til å komme her, det er gøy her. Det gøyeste er å rulle ullen, smiler Karen Elise Øvensen sjenert.- Jeg gleder meg også, det er gøy å gjøre sånn som de gjorde i gamle dager, nikker Henriette Bø. Historisk grunn

Kongsgård er et gammelt område som har mye historie bak seg. Kåre Brøvig er hobbyhistoriker og har flere historier på lager.- Egentlig ble Kongsgård grunnlagt i 1635. Kongen av Danmark reiste mye hit og ville grunnlegge en by her. Han måtte ha en sjef som skulle se etter at ting gikk greit, og det ble lensherre Palle Rosenkrantz som fikk den jobben. Han måtte ha et sted å bo, og kongen kjøpte derfor opp mange av gårdene som lå på Lund, og dannet en kongsgård som Rosenkrantz bodde på. Etter hvert flyttet lensherren til Danmark, og biskopen og amtmannen endte opp med å dele kongsgården. Det er derfor det heter Bispera der nå, forklarer han ivrig.- Rundt år 1800 flyktet Robert Major til Kristiansand fra Irland. Da var biskopen og amtmannen borte, og han ville gjerne samle kongsgården igjen, for den var delt opp da biskopen bodde der. Han kjøpte en del og dannet Øvre Kongsgård, hvor han bygde en fantastisk bygning. Den har dessverre brent ned for mange år siden, men den lå der hvor Kløvertun nå ligger, sier Brøvig. Og slik ble altså Kongsgård til, for hundrevis av år siden.