KRISTIANSAND: — Det ville bli en helt umulig hverdag og arbeidssituasjon om vi skulle ta slike bekymringer på forskudd. Nattens hendelse er selvfølgelig tragisk, men vi sitter og koser oss her under parasollen, sier Edel Eklund.- Ja, men det hender jeg kikker mye i speilet. Det er lurt å følge med, repliserer en kollega.De understreker at det har skjedd dramatiske episoder også i Kristiansand opp gjennom årene. De husker to knivoverfall, noen ran, en voldtekt og utallige trusler.- Noen ganger værer vi bråk, og det har hendt at jeg har sagt nei til en tur. Som regel er det folk på stoff, sier Roy Aanensen.- Kollegaene som kjører natt og helg, er mest utsatt. Men det er nok mer snakk om ubehagelige enn farlige situasjoner. Tilværelsen er enklere for oss som bare kjører dagtid, sier Kjell Espebu. Fredelige passasjerer
Alle understreker at de langt, langt fleste passasjerene er fredelige, hyggelige kunder.En gjennomsnittlig drosjesjåfør i Kristiansand kjører 4000-5000 turer årlig. Ingen av de seks sjåførene har noen gang måttet trykke på alarm-knappen i drosja. Bare en av dem utenfor drosjebua ved Jernbanestasjonen har opplevd kniv:- Jeg har ikke penger, men jeg har denne, sa en passasjer og holdt en kniv mot sida på Erling Solheim, han er hovedtillitsvalgt for sjåførene.Han kjørte rolig vestover. Han så det var mye folk på Statoil-stasjonen på Vesterveien, vrengte bilen inn der og stanset ved folkene.- Jeg bad ham forsvinne, og det gjorde han.- Utfallet av spente situasjoner avhenger mye av sjåførens oppførsel. Jeg prøver å go'prate med litt krakilske passasjerer. Det hjelper på stemningen å være enig, jatte med, vise forståelse, sier Aanensen. Betaler ikke
Det er et vanlig problem at passasjerer ikke kan eller vil betale for seg.- Jeg går ikke til håndgripeligheter av den grunn. Jeg gidder ikke risikere helsa eller livet for en hundrelapp, sier Espebu. De som ikke betaler, blir raskt kjent blant sjåførene, som nekter å kjøre uten forskuddsbetaling.- Mange fra de belastede miljøene er flinke til å gjøre opp for seg i ettertid. De kommer når trygda er utbetalt, forteller Paul Otto Knutsen.- De verste er amatørene på byen. Ola Dunk på julebord på sjefens regning og masse gratis drikke. Når de betaler en hundrings etterpå, tror de at de har kjøpt både meg og bilen og heile verden, og innbiller seg at de kan oppføre seg akkurat som de vil, sier Solheim.Slike passasjerer kan være ubehagelige, men neppe farlige.- Dere anmelder ikke folk som ikke betaler?- Hvis vi gjør det, går det timevis med papirer og avhør hos politiet - før saken blir henlagt. Det er bedre å tape den hundrelappen enn å miste halve skiftet, sier Eklund. Ulike skjebner
Drosjesjåførene treffer mange mennesker og ulike skjebner.- Ikke så rent få kjører drosje bare for å snakke. De skal ingen steder, men de takker pent for turen og sier med reine ord at det var godt å få prate litt, sier Espebu.De andre forteller om en gammel dame som kjører taxi hver gang hun har fått trygd. De andre gamle på hjemmet synes hun er lettsindig, men det fnyser hun av:- Jeg kjører taxi, så kan arvingene gå! sier hun.Et muntert menneske, og garantert ufarlig for drosjesjåfører.- Som de aller, aller fleste andre. Drapet i Oslo er tragisk. Men jeg har aldri tenkt den tanken at det kan hende også meg, sier Solheim.- Bør sjåførene i Kristiansand sikres bedre?- Alle bilene har alarm og kan tilkalle rask hjelp fra politi og kolleger. Video kommer, og det er effektivt. Folk demper seg når de vet de blir filmet. Derimot er vi skeptiske til å bygge inne sjåførene bak glass. Det blir en overreaksjon i forhold til risikoen, sier hovedtillitsvalgt Erling Solheim.