SØGNE: — Dette treet er helt fantastisk, utbryter Einar Ruud og ser opp i trekrona. Det enorme valnøttreet er 25 meter høyt. Stammen er fire meter i omkrets. To menn greier ikke å holde rundt det.Og dette er ikke det eneste spesielle treet i Søgne. Ved gamle Søgne kirke står sypresser og et japansk sedertre som også kommer i klassen Norges høyeste. På jordet like ved vokser et 700 år gammelt eiketre. Trekrona er målt til 30 meter i diameter. Mildt klima
— Det milde klimaet må være en hovedårsak til at vi har alle disse enorme trærne i Søgne, tror Ruud. Han har vært hagebrukslærer ved Søgne landbruksskole i 36 år.Treentusiasten viser mer enn gjerne fram de enestående trærne i bygda til interesserte. - Også i eldre tid må folk i bygda ha satt pris på spesielle trær. Ellers ville vel både velvokste eiker og kraftige furutrær blitt hogget ned og brukt til skipsbygging, resonnerer han.Ruud peker på ei treklynge ved gamle Søgne kirke.- Ta for eksempel disse sypressene. Den høyeste er målt til godt og vel 20 meter. Det er dermed ett av de aller største i Norge. Og det japanske sedertreet her borte er målt til 18 meter. Det må være det største i landet, fortsetter Ruud ivrig.- Eller grana som står inn mot heia rett nord for Lunde kirke. Den er minst 45 meter høy, og plasserer seg dermed i norgestoppen, mener den erfarne fagmannen.- Likevel er det ei gran på Dal her i bygda som nok er enda litt høyere, legger han til etter å ha tenkt litt.På Ormestad i Søgne bor Jakob M. Ormestad. På gården vokser muligens landets høyeste valnøttre. Det er 25 meter høyt og fire meter i omkrets. - Nøttene er etandes. Jeg husker at vi som guttunger satt og delte mange tusen valnøtter som var falt ned på bakken, forteller Jakob Ormestad.Ormestad-bonden tror treet kan være 200 år gammelt. Det er kjent at folk på gården i tidligere tider har hatt arbeid på sjøen. Muligens er det en sjømann som har tatt en ung valnøttplante med hjem fra Sør-Europa.- Men jeg tror helst det er ei nøtt som er plantet innendørs, og at treet er satt ut når det var stort nok til å overleve. Der hvor treet står nå, er nok den luneste plassen på hele gården, mener Jakob Ormestad. Lind
På Ormestad fins også ei stor lind som sannsynligvis er flere hundre år gammel. Den har tydelig vært brukt til å kylle lauv og ris som for til dyrene i vårknipa. Og på den samme gården står ei kjempefuru på nærmere 30 meter og med en omkrets på tre meter i brysthøyde.- Disse trærne hogger jeg ikke, sier Jakob Ormestad.- En må ha råd til å la sånne tre stå, slår han fast.