AUDNEDAL: — Ved forrige avstemning for ti år siden var det mange ukvemsord som ble slengt mellom folk her på Byremo. Slike tilstander ønsker ikke jeg å bidra til, sier Berit Stolpestad.Det var hun som tok initiativet til en språkavstemning ved skolen med bakgrunn i den nye opplæringsloven som trådte i kraft i august. Her heter det at dersom flere enn 25 prosent av de stemmeberettigede vil ha avstemning, skal kommunen følge det opp. Og i den nye loven er stemmeberettigede foreldre som har barn på skolen.Slik var det ikke for ti år siden da forrige avstemning var på Byremo. Den gang kunne alle over 18 år stemme. Da gikk diskusjonene hardt for seg.Laber bris
Nå har det imidlertid vært laber bris i forhold. Bokmålsforkjemperne har ikke gjort noe, ut over at Bokmålsforbundet har sendt ut et rundskriv om sine synspunkter.Nynorskfolket har vært mer aktive. De har sendt rundt løpesedler til alle innbyggerne og i tillegg oppsøkt foreldrene. De har også hatt stand utenfor butikken. Men heller ikke dette har dratt i gang noen stordebatt.- Når det bare er foreldrene som får bestemme, tar det nok mye av brodden for en debatt. Likefullt er jo folk engasjerte - dette handler om mer enn bare Byremo barneskole, sier Ove Haaland.I går samlet han og syv andre nynorskforkjempere seg i kommunestyresalen på Byremo for å redegjøre for sine argumenter foran avstemningen.- Nynorsk er det som kommer nærmest dialekten som er her i bygda. Ungene er vant til språket, og må få beholde det, framholder foreldrene.De mener at nynorsk bidrar til å holde på norsk egenkultur. - Bokmål lærer ungene likevel gjennom massemedia, sier foreldrene.Vil slå ut
Argumentet om at elevene kan velge hvilken språkform de vil ha utenom norsk, rister de på hodet av. - Det sier seg selv at dersom skolen får ny språkform, vil det slå ut i alle fag på skolen, sier foreldrene. De har heller ikke stor sans for at bøkene skal skiftes ut kort tid etter reform '97. Det betyr en merkostnad på 200.000 kroner Audnedal kommune.Med på møtet med Fædrelandsvennen er to mødre med små barn. De har ikke stemmerett, og det er de frustrerte over. - Vi som skal ha barn på skolen i framtiden burde hatt litt å skulle si vi også, sier Eli Å. Mjåland.Hun lover at skulle bokmål bli valgt vil mange foreldre gå inn for ny avstemning om seks år, slik loven gir anledning til.