arendal: Det sier Lillian Irene Haugen, den aktive lederen av «Kjerringer og unger mot flytting» som hadde en stor del av æren for at Ericsson-konsernet i dag har en avdeling i Grimstad. I 1997 stod hun på barrikadene mot flytting av bedriften fra Hisøy til Oslo.— Vi ser jo at dette nå skjer rundt i hele verden. Det er ikke bare Ericsson som sliter. Alle som driver innen dette feltet opplever det samme. Men uansett er det forferdelig tragisk for alle dem det rammer. Det er jo utviklingsdelen på Ericsson dette går ut over, de som er unge og nyetablerte. Det virker nå som om konsernledelsen ønsker å plukke det hele fra hverandre og ta det hjem. Vi må bare håpe og be om at dette snart må snu. Men jeg tror ikke bunnen er nådd ennå, sier Lillian Haugen.- Dette er menneskeskjebner som blir rammet noe så forferdelig. Da Ericsson kom til Grimstad og Ugland bygde dette fantastiske huset og vi fikk sivilingeniørutdanningen til HiA, var alt optimisme. Grimstad skulle være et utviklingssted. Det er så mange bedrifter som er blitt bygd opp i denne oppgangstiden som nå bare plukkes fra hverandre. - Du satte i gang en stor aksjon i 1997. Ser du noe poeng i noe lignende nå?- Dette rammer jo nesten alle de store bedriftene i hele verden. Det ene tar det andre med seg i dragsuget. Kunne vi gått inn og reddet hele verden, skulle vi gjort det. Men her virker det som om markedet er mettet. Sist mobiliserte vi mot flytting til Oslo. Men det som skjer nå, er en del av det totale bildet, sier Lillian Irene Haugen. Mannen hennes jobber fremdeles på Ericsson. Og vet ikke om han får beholde jobben.