KRISTIANSAND: Den symbolske handlingen og noen formanende ord fra Start-speakeren er en slags opptakt til en internasjonal uke som starter i Kristiansand og Arendal mandag. «Verden på Sørlandet — Kunsten å omgås hverandre» er temaet for de mange arrangementene i regi av Forum Sør.Nigerianeren på Start-laget har bedre grunn enn de fleste med- og motspillere til å markere avstand til rasisme. Han vet hva det handler om.- Men først vil jeg ha understreket at jeg har liten grunn til å klage. De aller fleste mennesker jeg møter, behandler meg med respekt. De er vennlige og hyggelige. De som hetser og mobber og kommer med rasistiske utsagn er tross alt avvikere, en minoritet - og ofte er de beruset. Det er likevel god grunn til å bekjempe fenomenet. Mange har det verre enn meg, sier Bala Garba.Det var ille med bananene og de rasistiske ropene. Han smilte da også - det gjør han nesten alltid - men opplevelsen smertet i sjelen. Det gjorde godt da det uka etterpå kom diger blomsterbukett og en like stor beklagelse fra ledelsen i Sogndal fotballklubb.- Skal vi snakke norsk eller engelsk, Bala?- Vi snakker engelsk, sier han på norsk.Han er slett ikke verst på sitt nye morsmål. Forstår alt og kan si det meste. Men ordforrådet er bedre på engelsk, han liker å få fram nyansene.Starts svarteste spiller kommer fra Nigeria. For ham er fotball det viktigste i livet. Ja, selve livet, levebrødet, nøkkelen til det gode liv. Langt borte fra hans fattige hjemland.- To RETTELSER, avbryter han:- Familien er det aller viktigste, ikke fotballen. Mine tre kvinner her og resten av familien hjemme i Nigeria. Som ikke er et fattig land, det er fullt av ressurser og muligheter. Men det er ødelagt av korrupsjon og vanstyre - tenk om det hadde vært like velorganisert som Norge, sier han med drømmende blikk.Han er nest eldst i en søskenflokk på åtte gutter og ei jente. Ble født i hovedstaden Lagos, men flyttet flere ganger. Faren var militær og ble kommandert til nye tjenestesteder. Men han hadde en god og trygg oppvekst.- Begge mine foreldre var i inntektsgivende arbeid, det er nokså uvanlig i Afrika. De gjorde det for å kunne skaffe oss barna en utdannelse. Det er den beste gave til barn, i Afrika og alle andre steder. Jeg er takknemlig, imponert og stolt over at de klarte det.Selv om han tilsynelatende lever det gode liv på det grønne gress, har han møtt sorg og motgang i sitt unge liv. Mer enn i form av skitt- og banankasting.- To av BRØDRENE mine døde i sykdom. Den ene var bare ett år. Den andre ble ni. Jeg var på ferie da jeg fikk telefon om at han var blitt syk. Da jeg kom hjem, var han død. Mor og far fortalte at han hadde spurt om jeg ikke kom for å ta farvel. Vi sto hverandre så nær, det er trist jeg ikke rakk fram. Life can be a hard journey.Parallelt med sin egen skolegang spilte Bala fotball. Fordi det var moro, og fordi det skaffet noen små inntekter til å finansiere studiene med. Han spilte for flere ulike lag hjemme i Nigeria og opplevde å bli seriemester for Udoj United i 1996. Skulle Start klare å snappe seriegullet, så vet Bala hva det handler om!Han TRENTE og prøvespilte for klubber i Frankrike, Belgia og Nederland, før han i 1997 havnet i FK Haugesund. Det var da, i en av hans aller første kamper, at de kastet bananer og laget «apelyder» på Songdal stadion.- Jeg prøvde å overse dem. Jeg smilte og lot som ingenting. Historien viser at det var et unntak. Etter hvert er vi blitt flere utlendinger i ligaen, det er ikke lenger uvanlig med en svart spiller på banen. Jeg tror verden og publikum har gått fremover siden den gang. Jeg tar ikke æren for hva som skjer i Start. Vi er et lag. Vi vinner sammen og vi taper sammen. Men jeg kan jo ikke løpe fra at jeg har vært med på å gjøre Start litt mer flerkulturelt. Jeg tror det er sunt, og jeg er stolt av hvem jeg er.STOLTHETEN skinner stadig igjennom. En slags sta stolthet. Ingen skal få knekke eller skade Bala Garba.- Smilet er mitt beste våpen. Jeg prøver å være overbærende. Når folk på gata slenger med leppa, da får jeg litt vondt av dem. De har reist lite, sett lite og skjønt lite - og tror at menneskeverd avhenger av hudfarge, tro eller andre ytre forhold. Det finnes brodne kar i alle land. I Kristiansand opplever jeg at de aller fleste er siviliserte, hyggelige mennesker som behandler meg ordentlig. Uansett hudfarge kreves det selvrespekt - og det har jeg - før du blir møtt med respekt av omgivelsene.- Fotballspillere, Start'ere eksempelvis, er de multikulturelle av legning?- Jeg er blitt flott mottatt i Start. De er ikke bare kolleger og medspillere. De er mine venner, ja, min familie, vil jeg si. Trenger jeg hjelp, er det like selvfølgelig å ringe dem som det ville vært å ringe far eller mine brødre hvis jeg hadde vært hjemme. Og når ting skal feires, som mine døtres navneseremoni, er det selvfølgelig å invitere «Start-familien».- Og denne treneren, Nordli, er han din far eller bror i «familien»?- Han er bare en del av familien. En god trener og en grei kar. Impulsiv, litt ustyrlig - og en flink psykolog.- Du savner den ordentlige familien?- Ja, det er største problemet med å bo og leve utenlands. Men jeg holder god kontakt med dem. Jeg betaler skolepengene for lillesøster og de to yngste brødrene mine nå. Jeg har arbeidet hardt de åtte årene i Norge og Sverige. Min største glede er å kunne støtte familien i Nigeria. Jeg sier takk for hva de ofret for meg, for at de ga meg en mulighet som jeg grep. Og så har jeg bygget et hus der hjemme.- Med bambusvegger og bølgeblikktak?Bala GARBA FLIRER. Skjønner ironien. Sjeneres ikke av fordommer. Han lever sitt liv og bryr seg lite om hva folk sier eller tror.- Huset er av Leca-blokker, jeg har restaurert det etter at jeg kjøpte det. Broren min passer på det når vi ikke er der. Jeg vet ikke om det er så fint, men det er mitt. Med strøm, innlagt vann og alt som trengs. Vi prøver å bo der en måneds tid hvert år, de tre jentene og jeg.- Hva er største forskjellen mellom Norge og Nigeria?- FORSKJELLENE mellom land og folk er så mange og så store at det er vanskelig å sammenligne. I Norge lever jeg «norsk». Jeg er gjesten og innretter meg etter gjeldende forhold, det er enklere etter hvert som jeg skjønner stadig flere koder. When in Rome, do like the romans, det er en god leveregel.- Og når du er hjemme?- Da lever jeg så åpent og direkte, at hadde jeg gjort det i Norge ville de trodd jeg var gal. Når nordmenn skal ut, på fest, restaurant eller disco, så gjør de avtaler for å være sikre på at de er flere kjente sammen. Hjemme er det helt annerledes. Der drar vi gjerne utenbys, nettopp fordi vi ikke kjenner noen. Da kan vi jo bli kjent med nye mennesker, det er lett å få venner i Afrika, sier Bala med en blanding av undring og lengsel i sitt brune blikk.Han er norsk, det har han papir på: Rødt pass med gulløve på framsiden.- Nå må jeg søke visum hver gang jeg skal hjem til Nigeria. Funny feeling!Etter seks års spill for Haugesund, var han to år hos GIF Sundsvall i Sverige før han kom til Start i fjor. Han vet ikke annet enn at Start er synonymt med suksess, oppturer, fremgang - kanskje gull.- Er du et lykkelig menneske, eller ser det bare sånn ut?- Jeg er LYKKELIG. Først og fremst fordi kona og jentene trives og er friske. Og så gjør laget det strålende, hva mer kan man ønske seg?- Å slippe rasistiske tilrop fra tribunen, kanskje?- Ja, men det er ikke et ønske. Det burde være en selvfølgelighet. Og det er det i de aller, aller fleste sammenhenger. Men vi trenger å bli minnet på sunne holdninger. «Give racism a red card» er en god idé. Vi er alle medmennesker, uavhengig av farge. Jeg ser ikke en eneste grunn til å skulle diskriminere mennesker, uansett årsak.- HVILKE DRØMMER har du?- Få. Jeg lever en dag om gangen. Gud vil bestemme hva som skjer videre.- Kunne du ikke hviske Gud et fromt ønske i øret?- Nei, jeg bare ber. Spør om hjelp og veiledning, sier muslimen Bala Garba.Så får vi håpe at Herrens hjelp og veiledning også omfatter de ti protestantene på laget. I ettermiddagens kamp, og neste ukes.Slik at Menigheden kan juble over en gullmedalje.Mens folk i andre menigheter snakker om en styrelse.