– Dette er en veldig høy vekst, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets om de siste kredittveksttallene fra Norges Bank..

Norges Banks måling av den innenlandske låneveksten (K2) viser at veksten var på 12,4 prosent de siste tolv månedene fram til utgangen av oktober. Ved utgangen av desember var veksten på 11,7 prosent.

I næringslivet har lysten til å ta opp lån økt kraftig, fra en vekst på 10,2 prosent fram til utgangen av september opp til 12,1 prosent en måned senere. Dette er den høyeste låneveksten i næringslivet siden våren 2001. Husholdningene øker også fra et allerede svært høyt nivå. Kredittveksten er nå på 13,0 prosent, opp fra 12,8 prosent ved utgangen av september. Til tross for at Norges Bank har satt opp rentene to ganger har det private låneopptaket økt hver måned sju måneder på rad og har aldri vært så høy siden Norges Bank startet disse målingene i 1989. Overrasket mest

Den sterke økningen i næringslivets låneopptak var det som først og fremst overrasket analytikerne.

– Denne veksten kan være noe vanskelig å tolke. Det er nok en økning i næringslivets investeringer, men samtidig skyldes trolig en del av veksten at bedriftene flytter gjeld fra utlandet til Norge på grunn av det lave rentenivået, sier Bruce til NTB.

Han tror derfor ikke dette tallet vil få så stor innvirkning når Norges Bank vurderer rentenivået.

Bekymrer

Da tror han veksten i husholdningenes låneopptak bekymrer mer.

– Norges Bank har lagt mer og mer vekt på det, sier Bruce.

Han er imidlertid usikker på årsaken til at den private låneveksten nå når nye høyder. Tall fra SSB tirsdag viser at for eksempel bilsalget går ned og at kjøpefesten for øvrig ikke akkurat kan karakteriseres som noen fest.

– Det er ingen tegn på noen lånefinansiert kjøpefest. Boligmarkedet går imidlertid bra, men heller ikke der er det snakk om noe bonanza. Trolig går en del låneopptak til å finansiere aksje— og fondsinvesteringer, men det kan ikke være hele forklaringen, sier Nordea-økonomen.

Renter

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets peker på at gjeldsøkningen faller sammen med høy aktivitet i bolig- og hyttemarkedet.

– Selv om prisstigningen for brukte boliger har avtatt de siste månedene, tilsier likevel dette markedet at låneveksten vil holde seg høy i lang tid fremover, mener Aamdal.

Han tror at kredittallene neppe vil være avgjørende for rentebeslutningen på neste rentemøte 16. desember, men at de støtter opp om behovet for å sette renten videre opp.

Erik Bruce holder fortsatt en knapp på at neste renteøkning kommer i mars neste år, men sier det skal lite til for å vippe det i retning av at en økning kan komme allerede i januar.