KRISTIANSAND: Det sier billedkunstner Per Fronth, støttespiller for Strømmestiftelsen, og en av ambassadørene for høstens Jobbskaper-kampanje.
Nylig trakk Brandsdal seg som ambassadør fordi han mener stiftelsen villeder folk til å tro at de bruker mindre penger på administrasjon enn de virkelig gjør.
— Brandsdal trekker opp noen interessante linjer som ikke bare gjelder Strømmestiftelsen, men alle ideelle organisasjoner. Nå har de en ypperlig mulighet til å gå i bresjen for at hele bransjen begynner å presentere tallene på en litt annen måte, mener Fronth.
For mens Strømmestiftelsen profilerer seg med at 84,6 prosent av inntektene går til formål og bare 4,5 til administrasjon, mener Brandsdal etter å ha lest årsrapporten for 2012 å kunne påvise at 27,7 prosent går til administrasjon og 47,1 til formål.
Begge har rett
Stiftelsen selv argumenterer med at ansatte ved kontoret i Kristiansand driver med kompetanseoppbygging som kommer formålet i fattige land direkte til gode.— Men Brandsdal bommer selv på sitt eget tallmateriale fordi han ikke trekker inn innsamlede midlers formål som en viktig komponent i regnestykkene, sier Per Fronth.
— Hovedformålet til Strømmestiftelsen og andre organisasjoner er at de vil forandre verden og gjøre mennesker i stand til å klare seg selv. Det koster penger å samle inn penger og å skape noen verdier i andre enden. Selv har jeg ingen problemer med å stille opp for Strømmestiftelsen, og tror ikke de lurer noen. Men de kan være tjent med å ta tak i poengene til Øgrey Brandsdal, sier han.
Adm.dir John G. Bernander har et annet syn:
— Jeg er en stolt ambassadør for Strømmestiftelsen, sier han. - Jobbskaper-prosjektet skaffer folk arbeid og det er den beste bistand som kan tenkes.
Normal regnskapsstandard
— Så vidt jeg kan se følger Strømmestiftelsen lojalt de regnskapsanvisninger som gjelder. En debatt om kostnader har alltid sin berettigelse, men setter du en revisor på, tror jeg Strømmestiftelsen framstår som flinke til å sørge for at pengene kommer ut til det oppdrag de beskriver, sier Bernander.
Heller ikke Plussbank-direktør og Jobbskaper-ambassadør Stein Hannevik støtter Brandsdals kritikk:
— Jeg oppfatter Strømmestiftelsens praksis å være helt i overensstemmelse med normal regnskapsstandard. At lønn til folk på kontoret som jobber med prosjekter inngår i prosjektkostnader og ikke administrasjon, mener jeg må være rett. Jeg kan ikke bedømme nøyaktigheten i tallene de presenterer, men mener prinsippet er riktig, sier Hannevik.
Også Ap-politiker Mette Gundersen er ambassadør for Jobbskaper-kampanjen, og undrer seg over at Brandsdal går offentlig ut med kritikken:
— Vi hadde en diskusjon om tallene etter at Brandsdal sendte en e-post til alle ambassadørene tidligere i høst, og fikk en forklaring.
— Folk skal ha lønn for den jobben de gjør, og det er naivt å tro at enhver innsamlet krone går direkte til formålet, sier hun.
- Kan ikke se seg blind på tallene
En rekke organisasjoner presenterer kakediagrammer som til forveksling likner Strømmestiftelsens.
På sin hjemmeside oppgir Røde Kors at 90 prosent går til formålet, 6 prosent til nye midler og 4 til administrasjon. Redd Barna forteller sine givere at 91.3 prosent går til arbeid for barn og 8,7 prosent til administrasjon. Hos SOS Barnebyer kan vi lese at 79 prosent går til barna, 20 prosent til å skaffe nye midler og bare én prosent til administrasjon.
Og Plan Norge informerer om at 83 prosent går til formålet og 17 til innsamling og administrasjon i Norge.
Daglig leder Børre Hagen i Innsamlingskontrollen, avviser at det er snakk om en konkurranse om å framstå med lavest mulig administrasjonsutgifter:
— Nei, snarere tvert i mot. Å ha lave administrasjonsutgifter er ingen kvalifikasjon for organisasjoner som forvalter store midler, sier han.
Å sammenlikne administrasjonskostnadene i de ulike organisasjonene mener han er svært vanskelig:— Noen, som SOS Barnebyer og Plan, har hovedkontorer i utlandet, og kan legge mye av kostnadene der. Andre sender penger direkte til utlandet, og lar dem foreta forvaltningen. Man kan ikke se seg blind på tallene, men må gå inn og nøye vurdere hver enkelt organisasjon. Det jeg tror giverne er opptatt av, er om organisasjonen er seriøs eller ikke, sier han.
- Må bli tydeligere
— Strømmestiftelsen må bli enda tydeligere på hva som er formålet og hvor pengene går, slik at vi unngår slike misforståelser i fremtiden.
Det sier stiftelsens rådsleder, investor Kurt Mosvold. Det var han som tok initiativ til å skaffe Jobbskaper-kampanjen 17 ambassadører i høst, og av dem var det bare Einar Øgrey Brandsdal som trakk seg.
— Strømmestiftelsen har ingen ting å skjule, og har ikke forsøkt å skjule noe. Det koster å utvikle bistand, og det å utvikle konsepter er en del av vårt formål, presiserer han.
Mosvold synes det er svært beklagelig at stiftelsen stilles i dårlig lys på det han mener er et misforstått grunnlag. Mandag var det møte mellom Strømmestiftelsen og noen av Jobbskaper-ambassadørene, som varsler at de vil komme med en redegjørelse i kronikkform i Fædrelandsvennen.
Hva er lurt og hva er lureri med bistanden?