LILLESAND: — Jeg har jo prøvd å få til et spleiselag, men det er de ikke interessert i, sier Nils Cato Glamsland, som eier grunnen og driver sandtak på Glamsland.
Han ønsker å utvide sandtaket og ta ut mer masse. Problemet er gravhaugene, som er automatisk fredede kulturminner. To av gravene ligger og balanserer på toppen av sandtaket, og står i fare for å skli ut.
Under gravhaugene ligger anslagsvis 300.000 kubikkmeter sand, som Glamsland ikke kan hente ut.
— Jeg skulle gjerne sett at gravhaugene lå en annen plass, sier han.
- Ingen vits
Arkeologer hos Aust-Agder fylkeskommune synes heller ikke plasseringen er ideell. Gravhaugene har liten verdi som kulturopplevelse når de ligger midt i et sandtak.
— Det er egentlig ingen vits i å ta vare på dem slik de ligger i dag. Gravhaugene ligger ødelagt og forstyrret med 30–40 meter stup ned i bunnen av et sandtak. De ligger på toppen der uten mål og mening. sier Frank Allan Juhl, arkeolog og kulturvernrådgiver i Aust-Agder fylkeskommune.
Derfor ville arkeologene gi tillatelse til å fjerne gravhaugene. Det skjer ytterst sjelden.
— I 99,9 prosent av tilfellene får du ikke lov til å fjerne gravhauger i dag, for det er fjernet så mange de siste hundre årene at vi må ta vare på dem som er her. Fjerning av automatisk fredede kulturminner skal reduseres til 0,5 prosent innen 2020. Men disse gravhaugene ligger i et område der de på sikt vil bli ødelagt likevel, forklarer Juhl.
- Knallhard
Men selv om arkeologene ikke er så interesserte i å bevare gravhaugene der de ligger, er de interesserte i å sikre innholdet i dem.
Det er kun arkeologer hos Kulturhistorisk museum i Oslo som har tillatelse til å grave ut gravhauger i vårt distrikt. En slik utgravning vil koste noen millioner.
— Her er norsk lov knallhard: Tiltakshaver skal ta utgiftene, sier Juhl.
Det er penger Nils Cato Glamsland foreløpig ikke er villig til å betale.
— Per i dag er det ikke regningssvarende. Men om jeg får opp et veldig stort volum på den andre delen av sandtaket og prisene på sand går opp, kan det være regningssvarende på sikt, sier Glamsland.
Tapt
Dermed kan det hende at innholdet i gravene uansett går tapt.
— Vi har foreslått sikringsgravning for Riksantikvaren siden vi vet at noen av dem vil rase ut om ganske få år. Med sikringsgravning kan vi sikre innholdet i dem før det går galt. Men Riksantikvaren har ganske få midler. Vi har ikke fått svar, så vi må søke om igjen til neste år og håpe at vi kommer lengre opp på listen, sier Frank Allan Juhl i Aust-Agder Fylkeskommune.
Han håper at man på sikt får til en løsning hvor kulturminnenes innhold kan sikres og masseuttaket kan videreføres.
— Grunneierne har ikke gjort noe ulovlig, og kan ikke bebreides for noe som helst. De har bare forholdt seg til de reglene som til en hver tid har vært gjeldende. Men I dag ville man aldri plassere et masseuttak mellom gravminner, sier Juhl.