KRISTIANSAND: Et slitt, falmet akkrediteringsbånd merket med "Utøya". Alle som har møtt Emma Martinovic det siste året har sett det synlige beviset på hvor hun var 22. juli 2011. — Jeg har måttet knytte det litt ekstra fast, det har nesten ramlet av, sier Martinovic, og smiler.

Rundt klokka 17.00 i morgen, tiden da Anders Behring Breivik gikk i land på Utøya i fjor, skal Vennesla-jenta løsne båndet. Da deltar hun på minnearrangementet til AUF på Utøya.

- Letter på trykket

— Det handler vel om at nå vet jeg at det er gått et år, og at det kanskje er på tide å komme litt videre i livet. Jeg vil jo alltid bære med meg det som skjedd, men å ta av båndet vil kanskje lette litt på trykket, sier Emma Martinovic til Fædrelandsvennen.

19-åringen har snakket med flere av de andre overlevende fra skytetragedien. Kanskje kommer de til å legge båndene et spesielt sted på øya i Tyrifjorden.

— Jeg vet ikke, vi får se om følelsene tar overhånd. Jeg vet også at jeg har en mor hjemme som gjerne skulle ønske at jeg beholdt båndet for å ramme det inne, sier Martinovic.

Vil ta øya tilbake

Fædrelandsvennen møter fylkeslederen i Vest-Agder AUF sammen med kristiansandsjenta Jannike Arnesen (20), som også overlevde terroren.

I morgen setter de seg på en buss som frakter dem og 15 andre AUF-ere fra Vest-Agder til Utvika. På veien plukker de opp like mange fra Aust-Agder. De er både overlevende og andre medlemmer av ungdomspartiet.

— For meg handler turen til Utøya om to ting: Sorgen og bearbeidelsen av den, og om å ta øya tilbake igjen. Det er en grunn til at ikke bare Jens Stoltenberg kommer, men også Danmarks statsminister, Helle Thorning-Schmidt. Det skal også være litt politikk på Utøya, sier Jannike Arnesen

Ulike meninger

I opptakten til ettårsdagen har foreldre som mistet barn i fjor, reagert kraftig mot nettopp den politiske siden av arrangementet. Å lage en minileir er å vise manglende respekt for de drepte, mener flere.

— Jeg synes det er veldig trist at denne situasjonen oppsto. Samtidig tenker jeg at det ikke er til å unngå. Vi er så mange forskjellige mennesker som er rammet av dette. Nå tror jeg de har funnet en god form på arrangementet, sier Jannike Arnesen.

Ikke bare trist

Gjensynet med øya kan nok bli tøft, men samtidig ser begge AUF-erne fram til å oppleve de gode sidene ved sommerleirene: Kjenne vaffellukta pirre i nesa og møte engasjerte partifeller.

— Jeg er glad for at ettårsdagen ikke bare handler om å legge ned en krans. Jeg vil ikke at det skal ha bare et trist preg, sier Emma Martinovic.

De to AUF-erne var midt oppi det da Norge ble rammet av det ingen ventet. Er de redde for at noe kan hende igjen på Utøya søndag?

— Frykten for å dra tilbake 22. juli kjenner jeg ikke på. Jeg vil ikke det, sier Jannike Arnesen.

Nå brukes det også mye politiressurser på sikkerheten til deltakerne.

Vil alltid være der

Hvordan blir så livet etter 22.juli 2012?

— Helt ærlig, jeg tror ikke det blir en stor forandring. Livet mitt går videre. Jeg skal på jobb mandag på Sørlandet sykehus på Kongsgård. Det gleder jeg meg til. Men hver gang det blir den 22., og klokka nærmer seg halv seks, føler jeg det på kroppen. Slik kommer det kanskje til å være fremover også, sier Jannike Arnesen.

— Mandag er første dag på jobb etter ferien på Søgne og Songdalen lensmannskontor. Jeg kan også kjenne det hver 22. Men ellers er det viktig at jeg jobber og drar på partikontoret. Det handler egentlig ikke om å legge ting bak seg, men om å lære seg å leve med det vi har opplevd, vite at det alltid kommer til å være der. Så får vi gjøre det beste ut av livet, sier Emma Martinovic. Og får bekreftende nikk fra sidejenta.