KRISTIANSAND: — Midt i vasken ringte telefonen. Da var det visst noen som trengte hjelpen mer enn meg, og sykepleieren forlot leiligheten. Så da ble jeg sittende der på toalettet i en halvtimes tid.
Karl Hauschild Fredriksen (89) er helt avhengig av hjemmehjelp. Fra januar 2012 har han hatt behov for hjelp tre ganger i døgnet hver eneste dag hjemme i leiligheten sin på Kongsgård. Siden den gang mener han at kvaliteten på behandlingen har gått feil vei.
Forrige mandag måtte han vente til klokka elleve på formiddagen før han fikk frokost og morgenstell.
Frokost klokka 11
Karl Fredriksen er underlagt Kongsgård sone, som er to soner slått sammen til en. Dette mener 89-åringen gjør at pleierne ofte kommer for sent, og bruker for mye tid på transport mellom pasientene. I stedet for å tilbringe arbeidstiden hos brukerne, ettersom de må dekke et større område.
— Jeg legger opp min dag etter når sykepleierne kommer. Jeg blir irritert når jeg ikke får det tilbudet jeg mener jeg har krav på, sier han.Fredriksen har viet hele sitt yrkesliv til militæret, og var tidligere en aktiv orienteringsløper. Etter et fall i sin egen stue knuste han hoften, og siden januar 2012 har han vært avhengig av hjemmehjelp. Han bor nå alene i leiligheten, etter at hans kone gikk bort i januar i år. Og er helt avhengig av hjelpen fra hjemmetjenesten.
Ikke tid til vasking
— Jeg spurte hjemmesykepleieren om hun kunne vaske vekk noen flekker på kjøkkengulvet, men det hadde hun ikke tid til. Det sier litt. Telefonen ringer jo hele tiden når de er her, så det er vanskelig for dem å konsentrere seg om pasienten, sier han.
Og legger til at han er godt fornøyd med hjelpen når han endelig får den. Det er selve systemet han er kritisk til.
Fredriksen mener det bør opprettes en kommandosentral for å håndtere blant annet alarmtelefoner. Han mener også det bør ansettes flere hjemmesykepleiere i Kongsgård sone så han kan få hjelp når han trenger det.
I en telefonsamtale med helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune Lars Dahlen, ble Fredriksen fortalt at det var et spørsmål om penger.
Dahlen forteller til Fædrelandsvennen at han på stående fot ikke kan huske samtalen med Karl Fredriksen, men mener på generell basis at dagens system fungerer.
Ressursspørsmål
— Vi har hatt en gjennomgang på sonestørrelser, og gjort endringer, nettopp for at det i fremtida vil skje endringer i antall brukere. Mindre soner blir mer sårbare, sier helse- og sosialdirektøren.
— Hva tenker du om at Karl Fredriksen ble sittende splitter naken på toalettet fordi hjemmesykepleieren måtte løpe avgårde?
— Jeg ser at det er en hendelse som ikke er spesielt hyggelig for pasienten. Men det er et ressursspørsmål, og vi jobber med å se hvordan vi skal organisere dette. Vi har i dag 2000 alarmer koblet opp til hjemmetjenesten, og da kan det være krevende.
Han forteller at dagens alarmsystem vil endres i løpet av de nærmeste årene.
— Det jobbes nasjonalt med et velferdsteknologiprosjekt. Ny teknologi vil ta over, så om noen år vil vi ha en annen ordning, sier Dahlen.
- Drøm å ha flere på jobb
— Optimalt sett så skulle det vært noen som sitter i backup for å ta seg av alarmtelefoner, men det har vi ikke, sier plasstillitsvalgt for hjemmesykepleierne i Kongsgård sone, Anne Ragnhild Røvik.
— Da jeg jobbet i hjemmesykepleien i Oslo, var det brannvesenet som hadde alarmberedskap. Det skaper jo mer forutsigbarhet, men samtidig er det ikke nødvendigvis bra at det er en ukjent person som kommer når noen for eksempel har falt, sier Røvik.
Hun opplever ikke at de er spesielt underbemannet, selv om hun sier at det godt kunne vært flere på jobb.
— Alle ønsker vel å være flere på jobb, men økonomien tillater nok ikke det. Per i dag er det ikke noe problem utenom når alarmtelefoner går, da kan situasjoner som de vi hører om her skje. Da sørger vi for at det ikke er fare for liv og helse hos pasienten vi forlater, før vi går.
- Må undersøke
Tor Utsogn (Frp) er leder i helse- og sosialutvalget i Kristiansand og kjenner ikke til saken med Karl Fredriksen. Når Fædrelandsvennen ber om en kommentar, forteller han at han vil sjekke opp i saken.
— Det finnes mange forskjellige grunner til at feil kan skje. Når de skjer, må vi undersøke hva som har gått galt, og stramme opp. Brukerne skal få den behandlingen de har krav på, sier Utsogn.
Han sier det skal tilrettelegges fra kommunens side at brukerne følger et normalt døgnmønster og at frokost klokka 11 er for sent. Samtidig mener han at større sone er et ikke-tema.
— Det er ikke slik at når man slår sammen to soner, så tar man med seg ansatte fra bare den ene sonen. Så det er ikke et interessant spørsmål, svarer Utsogn.