Fredag ble Raet nasjonalpark vedtatt av regjeringen i statsråd, fire år etter at idéen om en nasjonalpark i sørlandsskjærgården først dukket opp. Grimstad-ordfører Kjetil Glimsdal forteller om en stor dag for Grimstad og Sørlandet.
– Dette er til stor glede for oss, sier Glimsdal.
I vår sendte Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder sin tilrådning om vern av Raet nasjonalpark til Miljødirektoratet. Denne tilrådningen omfatter også Søm og Hove landskapsvernområder.
- Det er «sexy» å markedsføre skjærgården som nasjonalpark
Internasjonal oppmerksomhet
Nasjonalparken skal omfatte rundt 185 kvadratkilometer av den ytterste skjærgården fra Hasseltangen i Grimstad til Lyngør i Tvedestrand.
– Her har vi både naturverdier og kulturverdier, og både floraen, dyrelivet og det som finnes under vann er interessant, sier Stein A. Ytterdahl, fylkesmann i Aust- og Vest-Agder.
Han var da på vei inn til Oslo for å delta på pressekonferansen som Klima – og miljødirektoratet holdt i forbindelse med vedtaket fredag ettermiddag. I sosiale medier er Naturvernforbundet og MDG-politiker Eivind Trædal blant de som allerede har jublet for den nye nasjonalparken.
Ytterdahl mener at nasjonalparkstatusen vil gi skjærgården i Aust-Agder internasjonal oppmerksomhet.
– Nasjonalpark-stempelet er anerkjent over hele verden, og folk vet hvilke verdier det innebærer. Stempelet gir status både nasjonalt og internasjonalt, og vil gi store muligheter for både reiseliv, turisme, utdannelse og næring, sier Ytterdahl.
Det var daværende fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal, som i 2012 fikk ideen om å lage Sørlandets første nasjonalpark ytterst i skjærgården i Aust-Agder.
Begrensninger
Nasjonalparker er vernet mot inngrep som kan endre naturforholdene i vesentlig grad. Et kjennetegn for områder med nasjonalpark-status, er at de inneholder nærmest urørt, egenartet eller særlig vakker natur. Det vil gi noen begrensninger for næringsdrivende og turister som bruker skjærgården.
– Vi skal bevare kultur- og naturverdier, men området skal også brukes og bevares for framtida. Det har vært lange prosesser med grunneiere og andre interessenter der vi har veid verdier og hensyn opp mot hverandre, sier Ytterdahl.
Raet kan bli nasjonalpark
Fra misnøye til optimisme
Da Fædrelandsvennen i 2014 skrev om planene for Raet nasjonalpark, var gårdbruker Jon Ramsvatn på Tromøy blant grunneierne som var skeptiske til et strengere vern.
Omkring halvparten av hans eiendom ligger under området som nå får nasjonalparkstatus. Han fryktet at enhver inngripen på eiendommen ville bli søknadspliktig, og at han ikke lenger kunne forvalte skogen på eiendommen. To år seinere ser han lysere på saken.
– For oss som grunneiere har det vært viktig at gamle rettigheter, som beiterett og mulighet til å ta ut tang, vil bestå. Fylkeskommunen har gjort noen slike endringer på forskriftene som har vært viktig for oss, sier han.
Han kommer både vinnende og tapende ut av situasjonen nå som verneområdet er et faktum. På eiendommen står 200 mål skog som han ikke lenger kan røre. Samtidig er hovedgeskjeften på Bjellandstrand gård, som han driver sammen med kona Unni, gårdsturisme. Her ser bonden muligheter.
– Vi er selvfølgelig lei oss for at vår skog ikke blir fritatt fra vernerestriksjonene, men vi driver med gårdsturisme, og ser mange fordeler med å ha en nasjonalpark helt inn på vår bedrift. Vi har fått gjennomslag for å kunne bygge utleieboliger helt i randsonen av parken, og vil utnytte situasjonen kommersielt, sier han.
Ukjente kostnader
Han poengterer at det er viktig at også private næringsdrivende får sin bit av verdiskapningen, slik at kommunene og fylkeskommunen ikke sitter igjen med hele kaka.
I nær framtid vil et eget styre med representanter fra de involverte kommunene etableres. Et velkomstsenter skal bygges på Tromøy, og mindre enheter vil etableres i Grimstad og i Tvedestrand. Fylkesordfører Ytterdahl vil ikke si noe om kostnadene som venter i oppstartsfasen.
– Vi håper nå at vi får penger og ressurser så fort som råd, slik at vi kan komme i gang kjapt, sier han.