KRISTIANSAND: – Jeg ville ha forstått det dersom jeg hadde gjort noe kriminelt. Da hadde jeg fortjent å bli vist ut, sier Osman Saleh Hama til Fædrelandsvennen.

Men kurderens rulleblad etter ti år i Norge er plettfritt. Og trafikksjef Oddvar Abrahamsen i Bussen Trafikkselskap har dette å si om sjåføren som motvillig måtte gå like før jul:

– En kjempekar som er velkommen tilbake når som helst. Det var ikke farlig dersom alle var som Osman, mener Abrahamsen.

INGENTING

Siden midten av desember har ikke 30-åringen mottatt en krone, verken i lønn eller som dagpenger.

– Gode venner og min norske kjæreste hjelper meg med husleie og mat. Jeg skylder dem flere tusen kroner, sier kurderen, som var maksimalt uheldig med et spesielt tidspunkt for fire år siden. Fire-fem dager i slutten av april det året, var Osman uten jobb. Akkurat da sjekket myndighetene status for enslige kurdiske menn som kom til Norge i 1999. Krav til opphold var jobb og inntekt over 240.000 kroner.

– Jeg oppfylte kravene både før og etter disse få dagene. Det kan jeg bevise. Myndighetenes begrunnelse på å vise meg ut er basert på marginale tilfeldigheter, sier Osman Saleh Hama.

Kurderen hadde bare hørt om Skandinavia, aldri om Norge, da han flyktet fra Saddam Husseins regime i 1999. Siden han ankom som enslig, måtte Osman få midlertidig oppholds— og arbeidstillatelse fornyet hvert år. I 2006 fikk han og 196 andre kurdere opphold på humanitært grunnlag. Men politisk press førte til ny vurdering. 91 av dem fikk sin sak behandlet på ny av Utlendingsnemnda. Alle fikk avslag. De tjente ikke nok de aktuelle aprildagene i 2005. IHERDIG

Osman Saleh Hama kan dokumentere at han har spikret paller i Snartemo, jobbet på Eiken Feriesenter, Eiken Mek. Verksted, Vårt Kjøkken i Søgne og at han har vært telefonselger, før han ble bussjåfør i 2007. – 15. desember i fjor ringte politiet og sa at jeg ikke fikk fornyet arbeids- og oppholdstillatelse. Jeg fikk sjokk. Det gikk en måned før jeg våget å fortelle det til kjæresten.

Siden har, som nevnt, Osman ikke fått en krone, verken fra arbeidsgiver eller myndighet.

– De kunne i det minste latt meg jobbe til jeg må dra. Slik jeg har det nå, er til å bli syk i hodet av. Jeg griner i mitt hjerte, sier Osman Saleh Hama.

– Hvorfor vil du ikke tilbake til ditt hjemland?

– Etter ti år i Norge er dette mitt hjemland. Det er her jeg har levd mitt voksne liv. Det er her jeg ønsker å bli værende, svarer kurderen, på feilfritt norsk.