Det var i juli 2005 en mann kjøpte huset i Songdalen. Han fikk beskjed om at en brønn stod for vannforsyningen, og spurte om vannet var godt. Det fikk han bekreftet. Men ingen sa noe om at brønnen hadde en tendens til å gå tom i perioder med lite regn.
Det fant han ut ved egen smertelig erfaring.
Han ventet en dag, to dager og tre dager, ihåp om at vannet skulle komme tilbake. Men det gjorde det ikke.
Den tørste huskjøperen krevde derfor et avslag i prisen, først på 57.000 kroner, og senere når saken ble ført for retten: på 70.000 kroner. Han hadde innhentet anbud som viste at det ville koste mellom 65.000 og 70.000 kroner å bore en brønn som fungerer.
Men forsikringsselskapet og det selgende ekteparets advokat mente at kjøper bare hadde seg selv å takke for ikke å ha sjekket opp om vannforsyningen var tilfredsstillende. Ekteparet bekreftet i retten at de hadde opplevd perioder med lite og intet vann, men i liten grad oppfattet det som noe problem.
Dette er Kristiansand tingrett dundrende uenig i.
"En boligheiendom uten tilstrekkelig vanntilførsel innebærer etter rettens oppfatning en vesentlig begrensning i den daglige bruk og medfører betydelig uleilighet i forhold til de nødvendige daglige gjøremål som er i en husholdning."
Det skriver retten i sin begrunnelse for å gi huskjøperen fullstendig medhold i sitt søksmål.
Dermed må forsikringsselskapet og ekteparet ut med 65.000 kroner pluss renter til huskjøperen, og må ut med over 60.000 i saksomkostninger.
125.000 kroner ble da totalsummen, i stedet for å ha gått med på første forslag fra huskjøper om et prisavslag på 57.000 kroner