AGDER: — Det blir norske jordbær, men vi er bekymret for neste års sesong dersom ikke noe gjøres, sier daglig leder Odd Tore Nøding.

Nøding ser tilbake på en jordbærsesong der mye har handlet om gråskimmelsoppen, som har ødelagt store deler av jordbæravlingen.

- Slik det ser ut nå har vi tapt rundt 50 prosent av avlingen vår, og det er godt over 100 tonn med jordbær, sier jordbærbonden.

100 tonn tilsvarer nærmere 200.000 kurver med jordbær.

— Det har også vært mye dårlig vær. Prisnivået har likevel vært ekstremt høyt i år, så det har kompensert for noe av tapet, sier Nøding.

Tatt opp lån

Tidligere denne sommeren har Fædrelandsvennen snakket med maktesløse jordbærbønder som står igjen med store tap etter angrepet fra gråskimmelsoppen.

Flere har måttet ta opp lån for å betale arbeiderne som plukker jordbær på åkrene.

Det har vært uttrykt stor bekymring for at gråskimmelsoppen er resistent mot sprøytemidlene som brukes. I juli satt Norges Bondelag og Agder Bær og Grønt i et krisemøte med Landbruks- og matdepartementet. Der sa statssekretær Terje Halleland at de ville følge opp problematikken.

Maktesløse bønder står igjen med store tap på grunn av gråskimmelsoppen som har angrepet avlingene deres. Foto: Reidar Kollstad

Norsk institutt for bioøkonomi (NBIBIO) skal sammen med Norsk Landbruksrådgivning undersøke 20 felt i Agder som har blitt rammet av soppen. Analysene vil være klare til vinteren, og kan muligens gi svar på om soppen er resistent mot sprøytemidlene. Odd Terje Nøding sier til Fædrelandsvennen at han tross alt er fornøyd med hvordan saken har utviklet seg.

— Vi har løftet dette opp på statsrådnivå. Bondelaget har kommet på banen, og i tillegg har våre lokale stortingspolitikere lovet å ta dette opp i Stortinget, sier han og fortsetter:

— Noe må gjøres. Det er jo ikke bare i Agder at dette er et problem.

Bekymret

Nøding forteller at de på et godt år skal levere over 200 tonn med jordbær og vel så det.

— I år klarer vi snaut 60 tonn, som tilsvarer rundt 40 prosent av avlingen vår. Det er klart vi er bekymret for neste års sesong, dersom noe ikke gjøres. Det må komme opp noe nytt slik at jordbærene ikke blir ødelagte.

For Arild Berge og Søgne jordbær DA ble sesongen bedre enn fryktet. De har likevel tapt mellom 20 og 30 prosent av avlingen sin.

- Det ble litt bedre enn vi fryktet, men volumet er betydelig mindre enn ved et normalt år. Prisnivået har vært høyt, så det har kompensert en del av volumtapet. sier Berge.

Bjørn Arild Stea (t.v.) og Arild Berge Søgnejordbær DA tapte mellom 20 og 30 prosent av avlingen sin. Foto: Tormod Flem Vegge

Han legger ikke skjul på at det har vært en utfordrende sesong.— Det har vært mye regn. Mye tyder på at vi kan forvente fuktige somre framover, og da frykter man jo at det kan komme et nytt angrep, forteller Berge.

Han sier det viktigste er å finne ut om soppen er resistent mot plantevernmidlene.

- Vi trenger et svar på om vi kan drive produksjonen slik vi gjør i dag. Men det blir jordbær til neste år også! Forbrukerne trenger ikke å bekymre seg, sier Berge.

Etterlyser politisk velvilje

Sørlandets største jordbærbonde vurderer betydelige kutt i jordbærproduksjonen etter årets soppkrise hvis ikke ledende politikere viser større vilje til å hjelpe de hardest rammede.

— Hvis det ikke blir mer velvillighet fra politikerne så vurderer jeg å redusere produksjonsarealet betydelig, sier Sørlandets største jordbærbonde, Karl Yngve Kristensen.

Karl Yngve Kristensen i Tveit anslår at han har mistet 120 tonn jordbær. Foto: Reidar Kollstad

Han anslår at gråskimmelsoppen har tatt 120 tonn jordbær og millioner i tapt fortjeneste. Avlinger tapt til soppinfeksjonen gir ikke erstatning for avlingssvikt, slik det ville gjort hvis avlingssvikten hadde skyldes værforhold. Det mener Kristensen bør endres.

— Jordbærproduksjonen er kostbar og arbeidskrevende. Med den risikoen vær og sopp gir så må myndighetene vise velvillighet til å lette børen ved ekstremsituasjoner som vi har hatt i sommer. Jeg mener ikke at de skal dekke alt, men hjelpe litt så vi har mulighet til å komme oss på beina igjen. Nå må jeg gå til banken for hjelp med å betale regningene for produksjonen, sier Kristensen.

Uten støtte fra myndighetene tror jordbærprodusenten at flere vil slutte med jordbærdyrking.

— Vi trenger en indikasjon fra politikerne på at de setter pris på den norske jordbærproduksjonen og ikke tar alt for gitt. Det går ikke an å fortsette med flere år som dette uten hjelp. Da vil man se langt mindre jordbærproduksjon i framtiden, sier Kristensen.

- Et tema neste år

Høyres landbrukspolitiske talskvinne Ingunn Foss har engasjert seg for å få involvert landbruksminister Jon Georg Dale i jordbærsaken.

Ingunn Foss. Foto: Arkivfoto

Hun tror ikke på noen politiske tiltak på kort sikt og råder Bondelaget til å ta situasjonen inn i neste års forhandlinger om landbruksoppgjøret. Høyre-politikeren viser til at Landbruks— og matdepartementet ga Bondelaget et tilbud om å åpne landbruksavtalen og omdisponere midler for å hjelpe de jordbærprodusentene som har blitt hardest rammet.

Bondelaget ønsket ekstra midler for å håndtere situasjonen noe departementet utelukket. Dermed kom det ingenting ut av samtalene.

— Da skjer det nok ikke mer i denne omgang, men jeg tenker at det bør være et tema for neste år landbruksforhandlinger, der vi blant annet kan se på vilkårene for avlingssvikterstatning, sier Foss.