I 2002 ble han utropt til helt da han reddet en åtte år gammel jente som var blitt liggende livløs på bunnen ute ved Kjeltringholmen. Sist søndag ble han selv reddet etter at den lille båten hans forliste.
Etter tre-fire timer ble han funnet sterkt nedkjølt i bare bokseren ute på Dybingen. Redningen ble en fisker som tok seg bryet med å sjekke båtplassen hans, for å se om det var Thor Viggo Tengs' båt som var funnet drivende med kjølen i været.
— Kanskje har jeg reddet et liv, og nå er jeg fortsatt i live, sier Tengs.
Reddet et liv
At han har reddet et liv, vil han ikke snakke om.
— Jeg kjenner familien. Det var bare helt vanlig førstehjelp, er alt han vil si om den saken.
At hans eget liv ble reddet, er ikke lettere å snakke om. Redningsmennene var fiskeren Morten Repstad og kameraten Jan Løyning. Repstad var ikke fornøyd med at den forliste, lille fiskebåten bare skulle taues til land. Og Løyning så at båten til Tengs ikke lå på plassen sin.Dermed slo de alarm og redningsaksjonen ble igangsatt.
— Utrolig flaks at det gikk bra, sier Løyning, som er glad han kunne hjelpe til.
— Jeg er veldig glad for at vi ikke ga oss, sier Repstad, som også var med i båten som til slutt fant Tengs.
Brydde seg
— Jeg har snakket med dem etterpå. Det at de stoppet opp. Det at de tok seg bryet. Det var det de gjorde. De brydde seg. Det reddet meg, sier Tengs.
Tengs blir stille. Han er ikke typen som snakker med media. Han vil egentlig ikke si så mye om all viraken. Telefonen ringer og piper. Men den får ligge. Det er nok nå.
Hardhausen med den slitne tatoveringen på underarmen leter med blikket. Han har hatt hele verden som arbeidsplass - Asia, Afrika, Svalbard, Nordsjøen; til sjøs og på land.
Men fiskeren og kameraten som tok seg bryet med å sjekke båtplassen hans, beveger den gamle kroppen. Han leter etter ordene.
— Det er ikke mange som bryr seg slik, sier han og snur seg vekk et øyeblikk.
Den forbanna pilken!
Tengs er oppvokst på Brønnstykket og bosatt på Lund. Men det er i båten med fiskestanga han er hjemme. Der han får ro i sjelen. Det er dit han drar straks været tillater det. Fisken han får gir fangstmannen bort.
Morten ville ikke gi seg - kan ha reddet mannens liv
— Det er en god anledning til å bli buden til middag, sier han med et blunk.Og selv om han i tiår etter tiår har saumfart hver ei lita grunne i skjærgården på jakt etter de beste fiskeplassene, vil han ikke vedkjenne seg spesiell kunnskap om fiske, om så fisken hoppet opp på egen hånd og la seg ferdig sløyd i pøsen i båten hans.
— Så hva gjorde du galt sist søndag?
— Det var den forbanna pilken, sier han med sammenbitte tenner mens en nesten kan se de mørke tordenskyene gli inn foran øynene hans.
— Den satt fast på bunnen, så jeg gikk bakover med båten for å få den løs. Da slo det inn en bølge over båten og fylte bunnen med vann. Jeg tenkte at jeg kunne vente med å øse til jeg hadde fått løs pilken. Den kroken kostet meg 110 kroner nede hos Grønberg. Så jeg hadde ikke lyst til slippe den heller. Men da kom selvfølgelig bølge nummer to og fylte båten så den gikk rett ned med bakenden og påhengsen først, forteller Thor Viggo Tengs og rister oppgitt på hode over seg selv.
Svømmeturen
Sjøen var iskald. Bølgene slo over ham i et bankende kjør. Han fikk sparket av seg støvlene.
— Jo, det var kaldt. Ganske kaldt, faktisk. Men så lenge man ikke blir redd og får panikk, så går det greit. Det verste var kjeledressen. Den var umulig å svømme med, forteller han.
Han prøvde å svømme mot Dybingen. Men den gjennomvåte varmedressen dro ham ned.
— Båten har heldigvis et sånt innebygget flyteelement foran, så den lå og duppet like ved. Jeg fikk tak i den og fikk feste til en finger i fronten. Så mens jeg hang der fikk jeg revet av meg kjeledressen. Vanligvis setter glidelåsen seg fast i borrelåser og alskens foran der. Men det gikk faktisk greit å rive den av, forteller Tengs. Som dermed hadde en grei svømmetur til land.
— Iskaldt vann, bølgene og vinden, det er ikke det beste utgangspunktet?
— Så lenge man ikke blir redd går det greit, sier Tengs.
— Hadde du svømt til Odderøya hadde du vært landsfast?
— Det hadde ikke gått. Det var for langt, sier Tengs.
Et dritt-dårlig valg
Som dermed ble stående søkkvåt på Dybingen i bare boksershortsen søndag morgen i ni-ti-tiden.
Mens den iskalde vinden hylte rundt ørene på ham.
— Det var kaldt, slår Tengs fast.
— Det var faktisk ubeskrivelig kaldt, legger han til.
— Har du kjent det verre?
Båt forliste - mann reddet etter mellom tre og fire timer på holme
— Nja, jeg har jo bodd på Svalbard. Men i bare bokseren var det kaldt. Det er jo bare snaufjellet der ute. Ikke noe å gjemme seg bak. Før var det et toalett der ute. Men det er ikke der nå, konstaterer Tengs som til slutt fant en slags anordning der sauer kan få fôr.- Det var virkelig kaldt. Men den sauegreia var så fylt av sauedritt. Jeg klarte ikke sette meg ned der. Ikke snakk om, sier Tengs som vrir seg i vemmelse når han tenker på båsen.
Ikke noe greit
Og selv om han en halv uke senere fortsatt kjenner kulda som forfulgte ham gjennom marg og bein på Dybingen, så står han fast ved valget.
— Jeg fant noen plankebiter og prøvde å gjøre opp bål. Men det var ikke snakk om. Alt var gjennomvått. Jeg trodde jeg måtte bli der over natta. Det var ikke noe greit, slår Tengs utvetydig fast.
I godvær sommerstid passerer båtene med jevne mellomrom på alle kanter av Dybingen og innseilinga langs Odderøya. Sist søndag kom det ikke en eneste båt.
Ikke før Redningsselskapets båt kom og så mannen som vinket med begge armer i bokseren.
— Den skjorta jeg fikk da jeg kom om bord, har jeg på fortsatt, sier Tengs som trengte flere dager for å komme til hektene igjen.
— Jeg har sovet og hvilt. Allerede da jeg svømte i land på Dybingen var jeg så utslitt at jeg måtte kravle i land, sier han og viser fram de oppskrubbede armene og hendene.
Ut igjen
Den lille båten som gikk ned, har Tengs hatt i alle de årene. Med en 9,9 hesters Yamaha fra 80-90-tallet på hekken, har han trålt skjærgården på kryss og tvers for å finne fisken.
— Det er en liten båt. Men den har gitt meg stor glede i 20 år. Tenk det, jeg fikk liv i motoren igjen, sier Tengs med et bredt smil.
— Du må skyte de før de gir seg?
— Ja, det er fantastiske motorer. Jeg måtte rense den litt. Men så: Poff, så var den igang igjen. Den også, legger han til med et smil og forteller ivrig om de nye fiskestengene.
— Så bare vinden løyer skal jeg ut igjen, sier han og begynner å snakke målbevisst om torsken han mistet da båten sank.
— Den fine torsken, sier han og strekker ut de lange hendene som bare en beskjeden fisker kan gjøre.
— Du er ikke redd for å dra ut igjen da?
— Nei, nå er det vel bevist: Ukrutt forgår ikke så lett, sier han med et bredt glis.