— Gruppepress, drikking og rus er nok de største problemene blant ungdom, mener Camilla Fuglaas Gundersen (17).

— Det er vanskelig å si nei til alkohol, sier Ljeoma Monica Anaebonam (18).

— Samfunnet stiller også altfor høye krav til oss, fortsetter Gundersen.

— Det er stress på skolen, man må kle seg sånn og sånn og se fin ut og sminke seg hver dag, supplerer Linn-Jeanette Hansen (18).

— Det er feil å si at alle har det sånn. For meg er ikke livet noe stress, understreker Darartu Badry (17).

Vi treffer de fire unge kvinnene på Kvadraturen skolesenter. Alle er elever i første klasse, og alle har meninger om hvordan ungdom på Sørlandet har det.

Fædrelandsvennen har den senere tiden skrevet flere artikler om hvordan unge føler et forventningspress på flere ulike arenaer i livet. Blant annet skrev 15-årige Frida Almåsstø Syrstad i et leserinnlegg at «sene kvelder fylt med venner og latter er blitt erstattet av endeløse timer skolearbeid».

Tusenvis får spørsmål

Våren 2016 iverksettes tidenes største levekårsundersøkelse blant ungdom på Sørlandet, «Ung i Agder 2016». Levekårene til samtlige ungdom på ungdomskolene i landsdelen, 11.500 elever, samt 4200 elever i alle førsteklassene på de videregående skolene skal under lupen.

— Hovedpoenget er å finne ut hvordan ungdom på Sørlandet har det, og forbedre levekårene deres gjennom forebyggende arbeid, sier Espen Moseidjord, koordinator for «Ung i Agder 2016».

— Det har aldri tidligere blitt gjennomført en slik undersøkelse blant førsteklassinger på videregående skoler i fylkeskommunene på Sørlandet, kommenterer Arli Hauge, fylkesutdanningssjef i Vest-Agder.

Tar én skoletime

Undersøkelsen skal gjennomføres i de 30 kommunene i Vest- og Aust-Agder annethvert år fremover, via systemet Ungdata.

— Undersøkelsen gjennomføres elektronisk. Det tar omtrent én skoletime å svare på spørreskjemaet, der ungdommene blant annet får spørsmål om relasjoner til foreldre, trening, fritidsaktiviteter, mediebruk og rus, opplyser Lars Roar Frøyland, driftsansvarlig for Ungdata og rådgiver ved velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Høy svarprosent

Ungdata-undersøkelsen har eksistert helt siden 80-tallet. Den har vært et frivillig verktøy for kommuner i Norge, og Agder-kommuner har sporadisk benyttet seg av tilbudet.

— Erfaringen viser at undersøkelsen gir høy svarprosent. Den blir et grunnlagsdokument som kommunene kan bruke til å sette inn ulike tiltak rettet mot ungdom, forklarer Espen Moseidjord.

- Hvorfor innføres undersøkelsen for hele Agder først nå?

— Spørsmål knyttet folkehelse har blitt stadig mer aktuelt, særlig spørsmål som har med trivsel, fritid og rus å gjøre. Ved å gjennomføre undersøkelsen for alle de 30 kommunene på samme tidspunkt, og med flest mulig like spørsmål, gir dette et godt statistisk grunnlag som kan vise forskjeller mellom kommunene og sammenlignes nasjonalt. Et større fokus på levekår blant ungdom vil også skape mer forskning og debatt.

Lager egne spørsmål

Undersøkelsen «Ung i Agder 2016» er et samarbeid mellom fylkeskommunene, fylkesmennene, kommunene, Kompetansesenter for rus - region sør og Universitetet i Agder, som skal bidra med spørsmål til deler av spørreskjemaet.

— Vi ønsker at spørsmålene som stilles reflekterer levevaner og psykisk og fysisk helse til ungdom på en god måte. Det er viktig at spørsmålene er av en slik kvalitet at vi kan stole på svarene vi får, sier Tonje Holte Stea, førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved UiA.

Avdekket bekymrede ungdom

Vestfold fylkeskommune iverksatte en Ungdata-undersøkelse i 2013. — Undersøkelsen satte dagsorden for folkehelsearbeid rettet mot ungdom i Vestfold, forteller Anne Slåtten, folkehelsekoordinator i Vestfold fylkeskommune.

Alle ungdomsskoletrinnene og førsteklasser på videregående skoler var med i Ungdata-undersøkelsen.

— Resultatene skapte engasjement, og ga en forståelse av at dette er våre ungdommer, våre naboer og våre nærmeste. Resultatet var ikke bare et landsgjennomsnitt, poengterer Slåtten.

- Hvilke funn ble gjort blant ungdommene?

— Vi fant ut at vi har en flott ungdomsgenerasjon som er veldig pliktoppfyllende. De er opptatt av gode holdninger og har mindre risikoadferd. Samtidig bekymrer mange ungdommer seg, de har dårlig søvn og dårlig selvbilde. Dette gjelder begge kjønn, men særlig jenter.

- Ble det satt inn tiltak?

— Alle kommuner har fulgt opp med tiltak, og fylkeskommuner har satt inn tiltak rettet mot videregående skoler.