— Når først skaden er skjedd ser vi at: Jøss, så bra det ble. Trærne hadde ingen fornuftig funksjon, sier Kjell Andersen til Fædrelandsvennen.

Kjell Andersen har på vegne av 24 beboere skrevet brev med anmodning om at trærne ikke blir erstattet, siden de kjøpte leilighet med sjøutsikt. Foto: Vegard Damsgaard

Det var natt til søndag 24. november noen sagde over 12 prydtrær på Tangen, midt i utsikten til en rekke beboere. Få måneder i forveien ble tre trær kappet like ved.

Agder politidistrikt har meddelt parkvesenet at det anmeldte forholdet er henlagt, siden de ikke aner hvem vandalen er.

— Bør lytte til beboere

Kjell Andersen har skrevet brev til Sameiet Bystranda Aveny, underskrevet av 24 beboere. Brevet er nå sendt videre til parkvesenet.

Her blir det fri utsikt, sa megleren.

Beboerne tar avstand fra «selvtekt», men hevder de omsider har fått tilbake utsikten de ble lovet, og som var en forutsetning da de kjøpte leilighet.

— Her blir det fri utsikt, sa megleren, minnes Kjell Andersen, som sammen med kona flyttet inn i første etasje i 2008.

Flere trær langs promenaden på Tangen står laglig til for hugg, hvis noen er misfornøyd med sjøutsikten. Foto: Vegard Damsgaard

Den pensjonerte førstelektoren i pedagogikk erkjenner at det kan bli et pedagogisk problem å gi etter for vandalisme, samtidig mener han det må være mulig å endre vedtatte planer.

— Prinsippet bør være at beboerne kan være med og bestemme utformingen av området, og at man ikke er nødt til å plante noe folk egentlig ikke ønsker, fremholder 76-åringen.

Han mener det spesielt er utenfor deres blokk, ikke ellers på Tangen, at trærne har stjålet lys og utsikt og gitt en følelse av å være innestengt.

- Vegetasjon viktig

Paret som bor i hjørneleiligheten i andre etasje har stikk motsatt syn på saken.

— Hvis ingenting skal stjele utsikt mot sjøen, blir det ikke trær igjen på Tangen. I en såpass kraftig utbygging er vegetasjon viktig for å dempe inntrykket av stein og betong, sier Rune Valle til Fædrelandsvennen.

Trærne i gata utenfor var plantet da de flyttet inn i 2009, nå ber han sameiets styre sørge for at utearealene gjenopprettes i tråd med reguleringsplanen.

I en slik helhet må individuelle hensyn vike, etter deres syn.— Hvis alle optimaliserer for seg selv, er det ikke sikkert summen blir så fin, påpeker Valle, som også understreker at hærverk må få konsekvenser:

— Hvilke trær står ellers for tur? Er det de der ute? spør han og peker utover promenaden.

Vil erstatte trærne

Parkvesenet setter pris på engasjementet, og kommer til å kalle inn styrelederne i Bystranda Park og Bystranda Aveny til et møte innen et par ukers tid.

De vil neppe etterkomme beboernes ønske om kun lave busker mellom de to blokkene.

— Vi heller nok mot at det må opp noen trær, i hvert fall på kommunal grunn. Ellers kan det få konsekvenser - andre beboere utover Tangen kan spørre hvorfor man setter opp trær der, når de lenger bak slipper, forklarer driftssjef Kurt Tange Jensen, som har anslått en pris på 15.000 kroner per tre.

Seks av trærne tilhørte kommunen, de øvrige ni Sameiet Bystranda Park.— Men beboere hevder de betalte for fri utsikt?

— Vi må se på hvem som har sagt hva. Det blir vanskelig for meg å svare på her og nå, sier driftssjefen.

Fædrelandsvennen har vært i kontakt med styrelederne for de to sameiene, men de har ingen kommentarer før møtet med parkvesenet.

Krever trærne gjenreist

Miljøpartiet de Grønne vil ta saken om Tangen-trærne opp i neste møte i byutviklingsstyret, 13. mars.

— Vi mener trærne bør opp igjen. De frisker opp og gir et grønnere bymiljø. Det bør finnes midler til dette, noe som er naturlig å se på ved budsjettrevisjonen i juni, sier gruppeleder Hans Petter Horve til Fædrelandsvennen.

Han frykter for følgene om ikke det offentlige rydder opp.

— Da får vandalene det som de vil, noe som kan danne presedens for andre områder der det er fristende å kappe ned trær. Dette er veldig sure penger for kommunen, likevel bør det prioriteres, spesielt siden det er et område der mange går på tur og hvor trærne frisker opp. Parallelt bør man gå i dialog med beboerne og få dem til å følge med så dette ikke skjer igjen, mener Horve.