— Ja, herfra har jeg mange gode minner, forteller Ole Ragnar Olsen fra Kristiansand og åpner døra inn til hytta som familien Olsen kjøpte av familien Vennesland i 1955. Hytta, som ligger delvis skjult av bjørkeskogen, er koselig, lav under taket og innredet i god, gammeldags fjellhyttestil. Den har utsikt mot Hartevatn og fjellene som reiser seg mot Ørnefjell i vest.
— Den er blitt påbygd tre ganger siden min bestefar Johan G. Olsen og min far Ragnar Ø. Olsen kjøpte den, sier Ole Ragnar. Han står i stua, et rom som utgjorde nesten hele hytta da brugseier G.A. Vennesland bygget den i 1938. I dag er det søster til Ole Ragnar Olsen som disponerer den koselige 76 år gamle hytta. Selv har han bygget ny fritidsbolig lenger nede mot vannet.
Kjærlighet til Setesdal
På Hovdeseter, der fritidsboliger til både fire, seks og 15 millioner kroner ligger, treffer Fædrelandsvennen Thorleif Johan Vennesland (64), barnebarnet til brugseier G.A. Vennesland som bygde den vesle hytta i Harteli i 1938. — Farfar startet Byglandsfjord dampsag og høvleri rundt forrige århundreskiftet. Denne drev han til han flyttet til Lillesand og startet Fosbæk Brug i 1912. Han var også sentral i Fellesfløtningen i Otra og Tovdalsvassdraget. På den måten ble han godt kjent i Setesdal. Farfar hadde mange kontakter og ble veldig glad i dalen. Det var også derfor han kjøpte eiendommen i Harteli og fikk bygget hytta, sier Thorleif Johan Vennesland.
Vennesland har tatt vare på de første byggetegningene, gamle dokumenter, regninger fra butikken i Breive og den gamle hytteboka. Lokalhistorisk interessert som han er, har familien nå en solid dokumentasjon fra turismens barndom på Hovden.
Den tredje melketanna
Selv om Thorleif Johan Vennesland er blant hyttepionerene på Hovden med 40 års «fartstid», har han ikke så mange minnene fra Harteli. Far hans overtok hytta i 1950, men solgte eiendommen til familien Olsen i 1955. — Hytta ble solgt dels på grunn av den lange avstanden og de dårlige veiene mellom Lillesand og Hovden, dels på grunn av at det kom små barn inn i familien. Derfor husker jeg lite fra Harteli, men i hytteboka kan vi lese at jeg i 1950 fikk min tredje melketann der, smiler han.