Arnt Myrmo viser forfelgen som ble skadet etter at han veltet under en treningstur i påsken. – Vi var 13 i feltet og åtte som falt i ei mølje. Foto: Torstein Øen
Øyet er fortsatt blått etter skadene Myrmo pådro seg da han veltet på sykkelen under en sykkeltur i påsken. Foto: Torstein Øen
Marginene er små når en stor gruppe syklister ligger i felt, med bare noen få centimeters klaring til hverandres hjul. – Sykling i felt er en risikosport, fastslår Myrmo. Foto: Torstein Øen
– Hjertet mitt vil ikke, men hodet mitt sier det er fornuftig, sier Arnt Myrmo fra Hånes om å gi seg med landeveissyklingen. Foto: Torstein Øen
Phillip Kaspersen fra KCK var nylig på treningsopphold på Mallorca sammen med 120 andre aktive syklister i klubben. Foto: Privat

— Hjertet mitt vil ikke, men hodet mitt sier det er fornuftig, sier Arnt Myrmo fra Hånes.

Sykkelulykken i Iveland i helga, der to syklister fra Flekkerøy Cykleklubb ble hardt skadet, har rystet sykkelmiljøet på Sørlandet.

For Myrmo bekrefter det bare valget han har tatt om å kutte ut landeveissyklingen.

- Sykling i felt er en risikosport. Når en har opplevd å velte sjøl, setter det tankene i sving etter en sånn ulykke som den i helga. Og de var høyst erfarne syklister, påpeker 56-åringen.

Han trekker på det ene beinet og huden rundt høyre øye er fortsatt blåfarget etter det siste gruppeveltet, som skjedde første påskedag.

Klandrer ingen

Da syklet Myrmo i felt sammen med en gruppe på 13 syklister fra Ryen og Omegn Cykleklubb. Før han fikk med seg hva som skjedde, var de åtte i ei mølje som falt. Myrmo og en annen syklist ble skadet og havnet på Legevakten.

— Jeg husker ikke mye av selve fallet. For min del gikk det ut over hofta, og jeg fikk et brudd over høyre øye, forteller han.

Arnt Myrmo viser forfelgen som ble skadet etter at han veltet under en treningstur i påsken. – Vi var 13 i feltet og åtte som falt i ei mølje. Foto: Torstein Øen

For to år siden ble han sykmeldt i tre uker etter en tilsvarende hendelse. Da røyk noen ribbein og han ble skadet i hoften og lysken. Denne gang er han tilbake på jobb som sjåfør i Nettbuss etter en ukes sykmelding. — Jeg klandrer ingen. Alle gjør feil, jeg har vært uerfaren i felt sjøl, og vet det er en krevende øvelse. Du må holde fokus konstant, fastslår 56-åringen.

Etter det siste fallet ble det familieråd med kona, og Ryen besluttet at hans tid som landeveissyklist er et avsluttet kapittel.

— Det betyr en god del at jeg ikke har det godt når kona sitter hjemme og venter, sier Arnt Myrmo.

Selger syklene

Første periode som syklist var for tjue år siden, da han trente seg opp til å sykle Trondheim-Oslo. Etter en bypassoperasjon for ti år siden satte han seg på sykkelsetet igjen.

Øyet er fortsatt blått etter skadene Myrmo pådro seg da han veltet på sykkelen under en sykkeltur i påsken. Foto: Torstein Øen

Det er med tungt hjerte han nå velger å gi seg.— Man blir jo ikke yngre med årene. Og at jeg har veltet to ganger betyr ikke at det ikke vil skje igjen. Hva holder jeg på med? Jeg kan jo aldri vinne. Men helsegevinsten, kameratskapet og det å konkurrere har betydd mye, forteller han.

Blikket hviler på Nakamuraen som han nettopp har vært og hentet på en sportsforretning, klargjort for salg. I garasjen står to andre sykler som han også vil kvitte seg med. Den ene selger han, den andre skal datteren få.

Mistet tryggheten

I Ryen og Omegn Cykleklubb har Myrmo trent med ei gruppe som satser på å nå Kristiansand-Hovden på 6 timer og 55 minutter.

— Da kjører vi rulle hele veien, og ligger tett på hjulet til syklisten foran i feltet. Etter det jeg har opplevd klarer jeg ikke å bygge opp den tilliten du må ha til de andre for å ligge så tett. Når du mister den tryggheten blir du også et uromoment for de andre i gruppa. Da er det bedre å trekke seg, mener Myrmo.

Men å legge sporten helt på hylla er ikke aktuelt.

— Sykling er en altfor stor del av livet mitt til at jeg vil kutte det helt ut. Så nå kjøper jeg en terrengsykkel og sykler i skauen. Der er det kun meg sjøl det står på, og ingen biler å passe seg for.

Fire fra KCK skadet på Mallorca

Under et treningsopphold på Mallorca nylig, ble fire syklister fra Kristiansands Cykleklubb skadet.

Phillip Kaspersen fra KCK var nylig på treningsopphold på Mallorca sammen med 120 andre aktive syklister i klubben. Foto: Privat

— Hver skade er en skade for mye, sier Phillip Kaspersen, rittleder for Kristiansand-Hovden i Kristiansand Cykleklubb. Han var med under treningsoppholdet på Mallorca nylig, sammen med om lag 120 syklister fra KCK. I løpet av oppholdet ble fire av syklistene skadet. Tre fikk lettere skader. En havnet på sykehus etter et hardt sammenstøt med asfalten.

— Det satte en støkk i oss alle. Men ut fra at vi var over hundre som totalt syklet mange tusen kilometer, er det ikke mye, mener Kaspersen.

Han sier KCK fokuserer sterkt på å minimere risikoen når de sykler i felt.

— Etter innetrening på vinteren er folk litt rustne, og da er det ekstra viktig å informere om hvordan vi sykler i felt, og å ta det rolig på de første turene, understreker Kaspersen.

- Må trene på å sykle i grupper

Lørdag startet KCK med fellestreninger i forkant av Kristiansand-Hovden, som går av stabelen 30. mai.

— Når vi sykler i grupper, er det alltid en kaptein som ligger først og bestemmer. I feltsykling, hvor man ligger tett opptil de foran og bak, er det viktig å være samkjørte, årvåkne og opptre forutsigbart. Det holder ikke å være i god form, hvis ikke du er opptatt av sikkerhet, sier Kaspersen.

Tidligere proffsyklist Dag Otto Lauritzen sier at det å sykle i grupper er noe man må trene på.

- Mitt inntrykk er at klubbene er veldig opptatt av sikkerhet, og å lære bort hvordan man ter seg i ei gruppe. Gruppene bør ikke være større enn 12-15 personer, og aldri sykle mer enn to og to ved siden av hverandre, sier Lauritzen.

Han mener den største utfordringen for sykkelsporten i Norge er mangel på samspill mellom bilister og syklister.

— Nedover i Europa er det mye mer respekt fra bilistenes side. Hjemme i Norge virker det som enkelte bilister tror veien er for dem alene. Men både bilister og syklister har et felles ansvar for å følge regler og ta hensyn til hverandre.Myndighetene bør også ta sin del av ansvaret og legge bedre tilrette med egne sykkelfelt, sier Lauritzen.