SPRØYTEROM | Så er det altså blitt en realitet. Snart får også Norge egne sprøyterom. Justiskomiteen har lagt fram sin innstilling der de blant annet legger opp til at de rusavhengige skal få konkret rådgivning av helsepersonell om hvor på kroppen det er best å sette sprøytene. Flertallet i komiteen, bestående av Ap, SV og Frp har gått så langt i sin innstilling at de ber departementet lage et attraktivt og hyggelig sted. Det eneste som ser ut til å være forbudt i dette rommet, er røyking. Sprøyteromsdebatten har pågått i mange år. Debatten er neppe over, men flertallet blant politikerne ser ut til å være ganske solid. Oslo er den kommunen som er først ute, men snart venter trolig også Bergen. Uten å bruke mye plass på å spekulere i politikernes motiver, er det grunn til å spørre om det virkelig er et reelt ønske om å hjelpe våre 11.000 sprøytenarkomane i Norge, eller om man egentlig bare vil flytte den synlige delen av problemet. Mange har hevdet at kampen for sprøyterom er en kamp for verdighet. Men kan noen virkelig mene at det finnes noen verdighet i å være avhengig av narkotika? Situasjonen kan vel neppe bli bedre hvis en sykesøster klapper deg på armen mens du setter deg et skudd? Skal vi gi de narkomane verdighet må vi sørge for en storstilt satsing på behandlings— og ettervernstilbud. Å gi dem verdighet handler ene og alene om å gi dem friheten tilbake.I dette koselige rommet hvor alt er lov, skal altså de gamle sliterne få hjelp, slik saksordfører Inga Marte Torkildsen (SV) sa det til Aftenposten. Samtidig har hun sammen med sine meningsfeller bestemt seg for å lage et attraktivt og hyggelig sted. I den forbindelse er det fristende komme med noen spørsmål: Hva er den egentlig tanken med dette rommet? Hvordan sørger vi for at det er kun de gamle sliterne som kommer? Hvordan vet vi at dette ikke vil påvirke rekrutteringen til dette miljøet? Hvorfor må en stortingskomité i detalj be departementet gjøre rommet lyst og koselig? Hvor naive er vi egentlig blitt? Ved å legalisere narkotika innenfor visse rom har samfunnet gitt sin aksept til noe som før var ulovlig. Etter mitt skjønn kan vi som verdens rikeste land kun gjøre én riktig ting, nemlig å sørge for at alle som er rusavhengige får et skikkelig behandlings- og ettervernstilbud. Har vi erkjent at alle mennesker har samme ukrenkelige verdi så kommer vi aldri utenom dette. Sprøyterommene hjelper kanskje på samvittigheten til noen av politikerne, men det vil neppe hjelpe de som er fanget av narkotikaens makt.Filip RyggRuspolitisk talsmann for KrFU