BYKLE: Han takker innstillingen til sine politiske forgjengere og noen sentrale gründere for at det er får uføretrygdede i kommunen.
Med sine 4,8 prosent uføretrygdede er Bykle i en særklasse best i Agder, og en av landets fem minst trygdede kommuner. Fjellkommunen er et godt eksempel på forskernes nye funn: Uførhet handler ikke bare om sykdom, men kanskje vel så mye om at samfunnet du bor i, greier å omstille og tilby et variert og moderne arbeidsliv.
Hør hva ordføreren og byklingene synes i videoen øverst i saken!
— Selvfølgelig har kraftpengene hjulpet og gjort ting lettere. Men hovedgrunnen til at Bykle og Hovden har lykkes, handler om tankegang og innstilling – vilje til å skape noe nytt, sier Aps nyvalgte ordfører Jon Rolf Næss.
Fjellbyen
Langt inn på 70-tallet var det svært stusselige kår på Setesdals tak. Mange flyttet, få så fremtid – armod rådet. Så kom kraftutbyggingen, pluss noen gründere som satte i gang med hotell og løyper nedover fjellsidene. Folketallet er doblet til rett under 1000. I dag markedsføres Bykle og Hovden som Fjellbyen – med så variert næringsliv at du må til storbyene for å finne maken.
— Ingen kommuner i Norge kunne passet bedre til en Terra-skandale enn oss. Vi kunne fort blitt fristet til å spekulere med alle pengene våre. Men vi gjorde aldri det. Og gründerne som kom, hadde også kjærlighet til stedet. De ble, og de satset videre. De og vi har rett og slett gjort noe så gammeldags som å bruke pengene og evnene på samfunnsbygging, sier ordfører Næss, som mener det er en filosofi alle kommuner kan oppnå mye med.
Hør hva ordføreren og byklingene synes i videoen øverst i saken!
Hovden var litt Svalbard under oppbyggingen. I dag kommer andre- og tredjegenerasjons innflyttere tilbake etter studier. De slår seg ned.
— Fordi vi har greid å få til et så variert arbeidsliv med alt fra primærnæring til turisme, handel og kompetanse, håndverk- og entrepenørvirksomhet. Vi er blitt den mangfoldige byen på fjellet, sier ordføreren, som har utsikt til hele utviklingen fra fjellgard til fjellby fra stuevinduet sitt. Han ser ned på Hovden sentrum og mangfold av butikker og utesteder.
Flersysleri
Bjåen-folket bor så langt nord du kan komme i Agder, og er vant til å greie seg selv. Til og med vei er de vant til å være uten. Ragnhild Bjåen forsøker å få nytt liv i Bjåen Fjellstove, tilbake som hun er på hjemplassen etter sivilagronom-studier.
— Flersysleri, sier hun. På Bjåen har de alltid drevet flersysleri for å få et utkomme å leve av. Også for kommunen som helhet handler det om det, mener hun. Flere ting å holde på med. Variasjon, mangfold.- På fjellet er vi vant til å greie oss selv – og det som skapes må vi skape selv. Dette flersysleriet har med innstilling å gjøre – og det handler om å ta i bruk muligheter og ressurser, sier hun.
Det er ganske interessant at hennes forfader startet turisme på Bjåen i 1886, samme år som Vennesla fikk papirfabrikk. Nå er fabrikken vekke, mens Fjellstova restaureres.
Da Ragnhild (38) var liten var det knapt skole på Hovden. Selv måtte hun til Edland. I dag er hun selv lærer på Hovden videregående skole.
Hør hva ordføreren og byklingene synes i videoen øverst i saken!
Neste sprang
— Bykle har greid å gå fra svært trange kår til å bli en meget moderne kommune med mangfold. Jeg håper jo det fremdeles skal være plass til primærnæring her oppe. Det andre vesentlige er at Bykle greier å utnytte de nye teknologimulighetene. Vi må ta spranget en gang til, sier Ranghild Bjåen.
Som agronom tar hun konsulentoppdrag. Med bredbånd kan hun jobbe fra Bjåen. Det er ikke mange år siden en med hennes høye utdannelse, neppe ville flyttet hjem igjen.
— Teknologien gir muligheter til enda mer flersysleri, og enda mer spennende fremtid, sier hun.
Både Ragnhild Bjåen og ordfører Ness tror andre kommuner har noe å lære av Bykle.
— Pengene har hjulpet oss. Men alle kan gjøre noe av det Bykle og Hovden har gjort – det handler om politisk vilje til å omstille og bygge framtid, sier ordføreren, og viser til at kommunestyret nylig har lånt penger. 150 millioner til kloakk og vann i Midtregionen. Ikke fordi det lønner seg nå, men fordi det skaper muligheter.
Og der mulighetene er, viser det seg altså at færre blir syke og uføre.
L es mer om temaet i Fædrelandsvennens papirutgave i dag!