KRISTIANSAND: Hun trosser Utenriksdepartementets advarsler mot å sende penger til de kriminelle bandene.
— Jeg venter bare på en telefon nå, der beduinene forteller at de har fått pengene og at min bror vil bli løslatt, sier Meaza Solomon.
Hun er en av flere eritreere i Norge som er blitt oppringt av menneskesmuglere i Sinai. De har tatt til fange slektninger som er på flukt og krever løsepenger for å løslate dem. Meaza Solomon har fått telefoner fra både broren og kidnapperne.
Nå har hun samlet inn 200.000 kroner ved hjelp av gaver og private lån. Det er det kidnapperne krever for å løslate broren David Solomon.
— Dette er mitt eneste håp for å kunne berge ham, sier hun.
Gode sjanser
Etter at saken med Meaza Solomon ble kjent, har hun fått hjelp fra folk både i Norge og utlandet for å få broren løslatt. De mener det nå er gode sjanser for at David Solomon blir løslatt.
— Erfaringene tilsier at det blir løslatelse. Gisseltakerne må holde ord for å kunne fortsette sin praksis, sier Espen Halvorsen.
Han jobber til vanlig i Kristiansand kommune med fribyforfatterne, og har engasjert seg i Meazas sak på privat initiativ.
— Pengene står nå klare til å hentes av gisseltakerne i en bank i Kairo, sier Halvorsen.
Han forteller at i tilsvarende saker har gisselet blitt fraktet ut av Sinai av gisseltakerne og satt av et sted i Kairo. Meaza Solomon har hatt kontakt med den svenske aktivisten og journalisten Meron Estefanos som har kontakter i byen som vil ta hånd om broren.
— Gisseltakerne gjør dette på grunn av pengene. De har ikke noe å vinne på ikke å løslatte ham når de får pengene. Selv om det ikke er hundre prosent sikkert at han blir løslatt, så er sjansene gode, sier Estefanos.
Trosser advarsler
Både i Kragerø, Bergen og Bodø har eritreiske innvandrere opplevd det samme som Meaza Solomon. Der har det blitt arrangert lokale innsamlingsaksjoner for å få gislene frigitt Utenriksdepartementet synes ikke det er noen god ide. De fraråder nå folk å betale løsepenger til gisseltakere.
— Jeg forstår godt at folk som får telefoner fra slektninger i dødsangst, gjør det de kan for å hjelpe. Men samtidig vet vi at dette er organisert kriminalitet på sitt verste, så når vi fraråder å betale løsepenger, er det fordi vi tror det kan akselere denne aktiviteten, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen, til Fædrelandsvennen.
Søndag sa han til NRK at han frykter at flere penger til de kriminelle bandene vil føre til at den kriminelle sirkelen går videre.
— I tillegg har det kommet fram at det er blitt betalt løsepenger uten at gisselet har blitt frigitt, sier Torgeir Larsen.
Ingen alternativer
Da Fædrelandsvennen møtte Meaza Solomon mandag, hadde hun ikke fått noe svar på hva som ville skje med hennes bror. Hun orket ikke svare på spørsmål om utspillet fra statssekretæren.
Meron Estefanos mener utspillet er provoserende.
— De som er i denne situasjonen, har ikke noe annet valg. Hadde de hatt det, ville jeg vært enig med det norske utenriksdepartementet, men slik situasjonen er nå, er det eneste alternativet å betale, sier Meron Estefanos.
Vil gjøre flyktningleirer bedre
Ifølge statssekretær Torgeir Larsen, jobber Norge for å bedre situasjonen i flyktningleirene mange av gislene har rømt fra.
— Ved å gjøre forholdene bedre, kan vi redusere trekkraften for å dra.
Norske myndigheter har også tatt opp situasjonen i Sinai med myndighetene i Egypt og Sudan.
— Vi mener at mer må gjøres for å bekjempe denne aktiviteten, og vi bidrar så godt vi kan, sier Larsen.
— Hva skal de som blir utsatt for utpressing gjøre?
— Vi oppfordrer dem til å melde fra til politiet. Da blir disse sakene registrert, og vi får kunnskap om omfanget av dette.