MANDAL: – Bør Jens Stolenberg gå av etter 22. juli, var et av spørsmålene Faremo måtte bryne seg på i kantinen på Mandal videregående skole onsdag ettermiddag.

Justisministeren er på Sørlandet ikke bare for å treffe polititoppene, men også for å markere at det i 2013 er det hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. I Mandal var det onsdag kveld et stemmerettsarrangement med Faremo til stede.

Men før det altså et møte med elevene. Her snakket hun varmt for demokratiet og roste kraftig Mandal kommunes forsøksordning med 16 års stemmerett. Hun gikk langt i å støtte prosjektet, men ville likevel ikke forskuttere hva regjering og storting lander på i fortsettelsen.– Om dette blir en permanent ordning vet jeg ikke. Men vi skal lytte nøye til argumenter for og imot, sa Faremo.

Ville ikke sparke Jens

Som så måtte svare på om hun synes sjefen hennes bør gå av etter 22. juli.

– Jeg mener at den beste måten han kan ta ansvar på etter kritikken i 22. juli-rapporten er at han blir. Sammen med en hel regjering har han en hard jobb foran seg for å gjøre noe med de utfordringene rapporten kommer med, var blant annet det Faremo svarte elevene.

Hun ble også utfordret på romfolkets situasjon i Norge og all debatten som har vært i Oslo og Kristiansand. Til det sa hun at det ikke finnes en hurtigløsning på hva som bør gjøres med deres situasjon.

– Som EU-borgere har de all rett til å komme til Norge. Og de kan tigge om de vil, vi har ikke forbud mot det. Men de skal som alle andre forholde seg til norske lover og regler, sa hun.

I MANDAL: Justisminister Grete Faremo var i Mandal onsdag. Blant annet var hun på Mandal videregående skole der hun fikk skarpe spørsmål fra elevene. Foto: Jarle R. Martinsen

Demokratiet i veien?Et av de absolutt mest interessante spørsmålene hun fikk var om demokratiet kan stå i veien for hurtigere løsninger, særlig når det gjelder klimaet.

Eleven som spurte mente å vite at om 36 år er all fisk i verdenshavene fisket opp i det tempoet som nå er, og da kan demokratiets kvern gå for sent til å stanse en slik utvikling.

– Da jeg kom i regjeringen Brundtland i 1990 var det en dyp dal i fiskeriene i Norge. Vi visste lite om hva ressurssituasjonen egentlig var. Men i dag — vel 20 år etter - er fiskeriene bedre enn på mange år. Jeg mener også at den demokratiske prosessen som foregår i EU er den beste for fiskerisituasjonen og klimaet på lang sikt. Slikt kan ikke overlates til andre styreformer, for eksempel diktatur, sa hun.

Kongefamilien

Faremo ble også spurt om hva hun tenker om landets eneste familie uten stemmerett, nemlig kongefamilien.

– Jeg tenker at de har funnet egne måter å uttrykke sine meninger på som jeg tror de fleste liker. De har meget viktige tillitsverv i vårt samfunn som gjør dem høyt elsket av det norske folk, sa Grete Faremo.

Les flere saker fra mandalsregionen her!