MANDAL: De Presno hadde lovet seg selv å ikke heve stemmen offentlig mot organisasjonen han ledet i 15 år. Siden 2006 har han vært tro mot dette og ikke blandet seg inn i Strømmestiftelsens anliggender. Bruddet med Mathare Youth Sports Association (MYSA) fikk de Presno til å ombestemme seg.
— Jeg ble informert om problemene av min etterfølger Øyvind Aadland i fjor høst, og jeg har også sagt hva jeg mener. Jeg er dessverre av den oppfatning at organisasjonen har utøvd en autoritær ledelse i denne saken. Mye vondt kunne vært unngått hvis man hadde møtt de alvorlige påstandene med en annen tilnærming, sier de Presno.I september var han nok en gang i Kenya og besøkte sine gamle venner. I en kronikk Fædrelandsvennen trykker i dag, tar han et oppgjør med måten den norske organisasjonen har behandlet den kenyanske partneren på.
Kjente 34 tilfeller
Problemene oppsto da Strømmestiftelsen mottok et varslingsbrev fra tidligere politimester i Agder politidistrikt, Bjørn Hareide. Han kom i kontakt med en rekke ungdommer gjennom sitt frivillige arbeid i slummen. Hareide meldte fra om en rekke seksuelle overgrep, aldersjuks med spillere til Norway Cup og tilfeller av korrupsjon.
— Vi kjente til dette fra mitt arbeid i Kenya også. Jeg besøkte organisasjonen minst en gang i året da jeg var generalsekretær. Organisasjon hadde selv kartlagt 34 tilfeller, som ble håndtert. Spørsmålet er ikke om slike ting foregår, men hvordan man som norsk bistandsaktør skal håndtere dette, sier de Presno.
Strømmestiftelsen valgte en prosess der midlene til den kenyanske partneren ble frosset, og det ble nedsatt en gruppe som skulle granske omfanget av problemene.
Kritisk til granskning
Denne prosessen ble definert av Strømmestiftelsen, som anså det som avgjørende at granskningen var uavhengig og ikke styrt av dem som skulle granskes.
— Det er her kardinalfeilen ble begått. Prosessen var så til de grader styrt utenfra at de kenyanske ungdommene i MYSA følte seg helt satt på siden. Dette holder ikke faglig mål. Det er ikke slik man oppfører seg i et likeverdig partnerskap, sier de Presno.
— Men hvis man har en påstand om at en organisasjon sliter med systemisk korrupsjon, hvordan kan man involvere denne organisasjonen i å granske seg selv?
— Idet man velger å tro noe slikt før man har undersøkt det sammen med organisasjonen, er jo alt håp ute om å fortsette et samarbeid. Jeg har sett en rekke alvorlige enkeltsaker som organisasjonen har håndtert. Men jeg tror ikke det er et systematisk problem. Du må huske at dette er et arbeid som involverer 25.000 ungdommer som lever under ekstremt vanskelige forhold i slummen. Det rekrutteres et par tusen nye hvert år. Det er åpenbart at det vil skje mye galt over tid med en slik gruppe. Samtidig er min beundring for MYSA nettopp at de har tatt det valget og vil jobbe der hvor nøden er størst.
Følte seg straffet
Som en parallell spør de Presno om Norad frøs alle midlene til Strømmestiftelsen den gangen for rundt ti år siden da en ansatt i organisasjonen var mistenkt for å ha underslått penger. Han svarer selv: Nei.
— Men når jeg snakker med ungdommene nå, føler de rett og slett at de alle blir straffet for de gale tingene som noen få har utført. Det blir veldig feil for meg.
— Et bistandsfaglig spørsmål til slutt: Er det god bistand å sende disse lagene til Norway Cup?
— Norway Cup ble et godt symbol. Tenk at disse fattige ungdommen fikk oppleve en arena der de kunne konkurrere internasjonalt, og vinne! Den selvfølelsen det ga dem, spredte seg i hele organisasjonen, og hadde veldig stor verdi.
Generalsekretær Øyvind Aadland og styreleder Svein Ove Faksvåg i Strømmestiftelsen har begge fått seg forelagt kronikken fra de Presno. Men ingen av dem ønsket i helga å svare på kritikken mot stiftelsen.