LINDESNES: — Det er en like herlig følelse hver gang. Å kunne løfte seg fra bakken og ta av sted, sier Stian Johannessen fra Mandal.Det bråker og rister fra propellene, men idet vi letter fra bakken ved Lindesnes fyr blir alt bare stille og nydelig. I et Robinson 44, et amerikansk serieprodusert helikopter med toppfart på 120 knop, svever vi over det populære tusenårsstedet. Fjellhallen og fyret ser ut som leketøysbygninger fra vår posisjon.Stian smiler fornøyd. Det er en guttedrøm som har gått i oppfyllelse, der han sitter og kan skue innover Spangereid. Lander på hjemstedet

— Jeg kommer egentlig fra Reme, sier han og peker inn mot hjemstedet, ikke langt fra kanalbygda. Her er han kjent, både fra luft- og bakkenivå. Er han forbi med helikopteret, svipper han gjerne innom foreldrene sine. - Da lander jeg hjemme i hagen. Det er kanskje noe av det mest staselige med å fly helikopter. Ikke mange som kommer på hjembesøk på den måten, sier Johannessen og smiler lurt. Han forklarer at han ikke trenger store plassen for å lande, bare den er fri for hindringer. - Det følger mye oppmerksomhet med å ankomme i helikopter. Det er jo ikke så mange som har den muligheten. Men egentlig liker jeg ikke oppmerksomheten så godt, fortsetter han. Den rolige gutten har nettopp landet ved Lindesnes fyr. Lyden av de kraftige vingeslagene har brakt omtrent hver turist opp på nærmeste fjellknaus for å se hva dette er for noe. Ivrige kamerafingre foreviger begivenheten. Turistattraksjonen Lindesnes fyr virker tydeligvis ikke så imponerende lenger. Som veldig mange andre, hadde Stian en guttedrøm om å kunne fly helikopter. Men det var mer eller mindre en tilfeldighet som førte til at 26-åringen begynte med dette. Var umulig

— Jeg ble kjent med Frode Bellsby som flyr luftambulanse. Han brukte god tid på å bearbeide min skepsis til å kunne fly, sier Stian før han retter på det han nettopp sa. - Jeg var ikke bare skeptisk, men så på det som rimelig umulig. Nærmest uoppnåelig. Etter hvert fikk jeg likevel mer og mer tro på at dette kan jeg få til, og nå sitter jeg her, fortsetter han fornøyd. Det til tross for sine egne motforestillinger. Og ikke minst andres skepsis. - Jeg har fått veldig mange velmente råd om å ikke tenke tanken på å bli helikopterflyger. Mange av dem på grunn av mangel på jobbmuligheter. At jeg har klart dette, og hele veien klart å få meg jobb, er en stor seier. Kanskje det som tilfredsstiller meg aller mest med å ha fått oppfylt denne drømmen, innrømmer han. Metallfugl

Det er en befriende følelse å sitte i den store metallfuglen. Høyt hevet over alt og alle. Der bygninger, natur og ikke minst mennesker blir sett i et helt annet perspektiv. Plutselig blir ikke verden så stor. - Det er det beste med å kunne fly. Å se ned på andre, sier Stian og ler. - Men det må du huske på å sette i anførselstegn, legger han til. Da han først kom over den psykologiske bøygen, og fant ut at det ikke var noen umulighet å klare å ta helikoptersertifikat, kom oppturene. Etter ti flytimer kom den kanskje største begivenheten. For første gang skulle han fly alene. - Det var veldig spesielt. Jeg var ute med rektor på flyskolen på Hovden, da han sa at vi skulle lande på et stort jorde. Deretter ba han meg ta noen runder alene. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av å være alene i helikopteret og kikke ned på den lille prikken som var min egen instruktør. Det var helt uvirkelig, forklarer Stian med stor innlevelse. Ingen autopilot

Han er påtagende rolig, denne 26-åringen. En stor fordel om man skal føre et helikopter. - I helikopter må man fly aktivt hele tiden. Det er ingen autopilot å sette på, noe som fører til at man må være veldig våken og konsentrert hele tiden, fortsetter han. Likevel mener han det ikke er veldig vanskelig å fly. - Det er omtrent som å sykle. Det ser vanskelig ut helt til man har prøvd og fått det til. Har man først lært det, så går det egentlig litt av seg selv, mener Johannessen. - Samtidig må man begynne litt på nytt igjen hver gang man skal fly en ny type helikopter. Dessuten må man hele tiden være våken for hva instrumentene til enhver tid viser, fortsetter han. Til tross for et presset arbeidsmarked har han hele tiden kunne livnære seg av yrket. Først på Hovden, som instruktør. Deretter som copilot i Stavanger, før han nå er ansatt i Heli Fly AS på Lista. I tillegg har han jobbet frilans ved noen firma i kortere perioder. - Der tar vi alle slags oppdrag. Fra å fly sightseeingturer, oppdrag for fotografer eller ren frakt av både mennesker og varer, fortsetter han. I sommer tilbyr han turister ved Lindesnes fyr noenlunde samme tur som journalisten fikk oppleve. - Det er i samarbeid med Stiftelsen Lindesnes fyr. Nå har Lindesnes kommune gitt tillatelse til å gjøre dette et par dager hver måned. Dersom været holder, blir det 4-5 turer fra fyret i år, sier Johannessen. Begeistrede turister

Like etter at journalisten hadde forlatt fyrområdet, var det flere interesserte som meldte sin interesse. Fem turer med begeistrede turister ble resultatet. Men hvem som sitter på i helikopteret er av mindre betydning for den unge piloten. - Jeg skulle flydd Carola for noen dager siden, men det ble det ikke noe av. I tillegg har det blitt en del turer i forbindelse med Amanda utdelingen i Haugesund. Dessuten har jeg flydd en del fotballspillere, men jeg kan ikke huske navnet på noen av dem. Det spiller uansett ingen rolle. Jeg koser meg i lufta uansett, sier han. Akkurat det har vi ingen grunn til å tvile på. jan.erik.stiland@fedrelandsvennen.no